Svar
Ketil Solvik-Olsen: I perioden 2011-2013 ble det fraktet 658 tusen tonn gods årlig mellom Stavanger og Bergen (TØI-rapport 1363/2014). 307 tusen tonn (47 pst.) ble transportert med lastebil. Skip dominerer i transport av bulkvarer, mens lastebil dominerer i transport av matvarer, stykkgods, samlastet gods, industrivarer og byggevarer. Det foreligger imidlertid ikke tall eller eksakte beregninger på hvor mye av godset som i dag transporteres på veg mellom Stavanger og Bergen, som alternativt kunne vært transportert på sjøen.
Transportetatene har i løpet av det siste året oppdatert kunnskapsgrunnlaget og analysert godstransportmarkedet (Godsanalysen). Utredningen ble overlevert departementet i begynnelsen av september. Godsanalysen konkluderer bl.a. med at all godstransport må bli sikrere, mer miljøvennlig og effektiv, uavhengig av hvordan godset fordeles mellom transportmidlene, for at vi skal nå nasjonal og globale mål på klima- og miljøområdet. Det vises videre til at det er små konkurranseflater mellom transportmidlene, og at lastebilens økte konkurransekraft kan tilskrives at vi handler mer med land øst i Europa. Transportetatene forventer en sterk vekst for alle transportformer, men peker samtidig på det er lastebiltransporten som sannsynligvis vil vokse mest.
Når det er sagt viser tallene fra Godsanalysen at det i 2013 ble fraktet ca. 500 mill. tonn gods på norsk område, hvorav 300 mill. tonn innenriks og 200 mill. tonn grensekryssende. 80 pst. av det totale innenriks og grensekryssende transportarbeidet (tonnkm) ble utført av skip, mens skipenes andel av transportarbeidet innenriks var 50 pst.
Godsanalysen peker på at det norske godstransportsystemet i hovedsak har en transportmiddelfordeling som er riktig og funksjonell. Etatene har samtidig beregnet at 5-7 mill. tonn gods kan overføres fra vegtransport til skip eller tog. Dette forutsetter imidlertid sterke tiltak, og det er samtidig slik at overføringspotensialet er mindre når en tar utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Svært mye av sjøtransporten er avhengig av vegtransport i hver ende, og slike kombinerte transportløsninger kan som hovedregel først konkurrere mot direkte vegtransport på avstander over 500 km. Direkte sjøtransport kan på sin side kanskje konkurrere mot lastebilen ned mot 200 km. Dette betyr at avstanden mellom mange havner og industriområder langs kysten vår ofte ikke er lang nok til at godstransport på skip er gunstigere enn bruk av lastebil på strekningen.
For enkelte vareeiere, i enkelte logistikksystemer og delmarkeder, for noen varegrupper og innenfor noen geografiske områder, vil det likevel være konkurranseflater mellom transportmidlene. Transportetatene er derfor bedt om å utarbeide en godsstrategi som skal legge til rette for en effektiv, pålitelig, sikker og miljøvennlig godstransport, slik at næringslivets transportkostnader kan reduseres og forutsigbarheten økes. Godsanalysen vil inngå som bakgrunn for dette arbeidet. Strategien skal være basert på en samfunnsøkonomisk tilnærming, og inneholde to elementer:
- Virkemidler som bidrar til en effektiv godstransport gjennom å styrke det enkelte transportmidlets fortinn.
- Virkemidler som styrker samspillet mellom dem. Styrket samspill er et viktig element i arbeidet med å overføre mer godstransport til sjø og bane.
I dette arbeidet er det særlig aktuelt å stimulere til overgang fra veg til sjø og bane der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Godsstrategien vil bli presentert i stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2018-2029, som etter planen skal legges frem for Stortinget i 2017.
Foruten arbeidet med godsstrategi og Nasjonal transportplan 2018-2029, gjennomføres det allerede en rekke tiltak for å stimulere til mer godstransport på sjø.
I januar i år ble det lansert en nasjonal havnestrategi som skal tilrettelegge for at havnene utvikles til effektive knutepunkt, slik at de fremstår som attraktive for vareeiere og transportører. Strategien legger videre opp til å forbedre og forsterke stamnetthavnregimet, slik at statlige investeringer i landbasert og maritim infrastruktur ses i sammenheng med hverandre, med utvikling i næringsliv og godstransportstrømmer og med lokal satsning på havn. I 2015 ble det også etablert en tilskuddsordning for havnesamarbeid, for å bidra til at sjøtransportens konkurranseevne styrkes gjennom økt transportkvalitet og/eller redusert pris. Tilskuddsordningen er videreført i budsjettforslaget for 2016.
Det er også startet en prosess for å se på hvordan vi kan regulere havnene til det beste for sjøtransporten, og i havnestrategien er det presentert fire modeller for regulering av havnekapital som utgangspunkt for videre diskusjon.
Kystverket er de seneste år styrket som transportetat, og ansvaret for kystforvaltningen er flyttet til Samferdselsdepartementet.
Kystverket skal videreutvikle den maritime infrastrukturen for å legge til rette for utvikling av sjøtransport som en integrert del av et fremtidsrettet transportsystem. I budsjettet for 2015 ble kystforvaltningen styrket, både gjennom forsering av farledstiltak i NTP og økte økonomiske rammer til transportplanlegging for å bedre utredningskapasiteten. I budsjettforslaget for 2016 ligger det inne betydelige midler til farledsstiltak.
Det er, og vil bli, gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere losordningen og bedre rammebetingelsene for skipsfarten. Tiltakene omfatter omorganisering av lostjenesten, konkurranseutsetting av tilbringertjenesten og ny og forbedret farledsbevisordning. Dette medfører en rekke endringer for Kystverket, og arbeidene ble igangsatt 1.1.2015. For ytterligere å stimulerer den delen av skipsfarten som har størst konkurranseflate mot vegtransport, er det i budsjettforslaget for 2016 lagt inn et kutt i losberedskapsavgiften på 86 mill. kr.
En satsing på nærskipsfart vil gi få resultater dersom den uansett utkonkurreres av lastebilnæringen. For å få sunnere konkurranse innen vegtransporten, er vogntogkontrollene firedoblet. Det er også innført krav om vinterdekk på tilhenger, og det er fremmet lovforslag om utvidet rett til å holde tilbake farlige vogntog og økt bruk av hjullås. Krav om bruk av bombrikke i tunge kjøretøy og flere tiltak mot ulovlig kabotasjekjøring er også viktige tiltak som vil bidra til riktigere konkurranse i vegtransportsektoren og i godstransportmarkedet som helhet.