Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:21 (2015-2016)
Innlevert: 05.10.2015
Sendt: 05.10.2015
Besvart: 14.10.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hva gjør statsråden for å sikre at vi har nok kapasitet på røntgenundersøkelser og på radiologer i de regionale helseforetakene?

Begrunnelse

De regionale helseforetakene bruker anbud for å sikre seg aktører som kan bidra til at foretaket har kapasitet nok på røntgenundersøkelser.
Endringer i pasientforløp skaper endringer i behovet for røntgenundersøkelser. Ved innføring av ulike pakkeforløp for pasienter med alvorlig sykdom, gjør en samtidig en prioritering av andre pasienter som må vente. Pakkeforløp er bra og rett for alvorlig syke pasienter. Spørsmålet er hva skjer med de pasienter som allerede har ventet på røntgen, men ikke er i et pakkeforløp eller kanskje ikke er innlagt i sykehus en gang, men venter på utredning.
Riktig bruk av radiologiske tjenester kan gi raskere avklaring av medisinske tilstander, derfor er nok kompetanse og kapasitet sentralt.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: De regionale helseforetakene skal etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder bl.a. radiologiske tjenester. Tilbudet av polikliniske radiologiske tjenester ytes dels fra sykehusenes poliklinikker og dels fra de private røntgeninstituttene som har inngått kjøpsavtale med de regionale helseforetakene. Det er også anledning for sykehusene å inngå avtale med private aktører for på denne måten å øke sykehusets totale kapasitet. Etter regjeringens forslag ble bevilgingene styrket allerede fra 2014 slik at de regionale helseforetakene kunne øke sitt kjøp av MR-undersøkelser med hele 10 prosent. Under denne regjeringen har aktiviteten på poliklinisk radiologi både ved de private virksomhetene og ved sykehusenes poliklinikker økt med 10 prosent årlig.
Det er stor variasjon i både ventetider og effektivitet mellom sykehusene. Helseregionene fikk derfor i år i oppdrag å angi tiltak for hvordan de vil redusere variasjon i effektivitet og ventetid mellom sykehusene, herunder også hvordan private aktører kan brukes mer målrettet. Oppdraget vil følges opp i årene som kommer. Allerede gjennom Oppdragsdokument 2015 - tilleggsdokument etter Stortingets behandling av Prop. 119 S (2014-2015) ble helseregionene bedt om å foreslå et indikatorsett som skal måle kapasitetsutnyttelse, effektivitet og ressursplanlegging.
Helsedirektoratet følger utviklingen i legestillinger innenfor ulike spesialitetsområder i samarbeid med regionale helseforetak. De regionale helseforetakene er gitt ansvar for å sørge for oppretting av tilstrekkelig antall utdanningsstillinger for legespesialister. Antall nye godkjente spesialister i radiologi de senere år viser en tydelig økning. Det økte behovet for radiologer har aktualisert behovet for avlastning og støttefunksjoner. Helse- og omsorgs-departementet har derfor blant annet igangsatt pilotprosjekt for å vurdere mulig oppgave-endring mellom radiologer og radiografer.
Erfaringene fra Danmark viser at innføring av pakkeforløp krever endringer i organisering i sykehusene, etablering av forløpskoordinatorer, bedre samarbeid på tvers internt i sykehusene og mellom sykehusene og fastlegene, samt bedre kapasitetsutnyttelse ved spesielt avdelinger for radiologi og patologi.
Radiologer og nukleærmedisinere er sentrale i de tverrfaglige teamene i sykehusene som behandler kreft. I enkelte andre situasjoner kan bildediagnostiske undersøkelser like gjerne utføres utenfor sykehus, forutsatt bruk av moderne utstyr og omforente/godkjente undersøkelsesprotokoller, samt god kompetanse. Dette kan gjelde kontroller etter kreftbehandling, men kan også gjelde undersøkelser ved andre sykdommer enn kreft hvis radiologene ikke er aktive deltakere i beslutningsprosessene i sykehusene. Ved bruk av denne mekanismen kan det skaffes rom for sykehusenes behov for ekstra kapasitet ved innføring av pakkeforløp.
Gjennom innføring av pakkeforløp for kreft vil sykehusene identifisere flaskehalser som hindrer sykehusene i å utnytte ressursene på en god måte. Dette vil også komme andre pasientgrupper til gode. Flaskehalsene må lokaliseres og håndteres lokalt. Å fjerne flaskehalser er et ansvar for lederne i virksomheten, og det kreves utstrakt samarbeid og samhandling – også med private. Jeg forventer at alle sykehusene arbeider kontinuerlig med dette.