Skriftlig spørsmål fra Anna Ljunggren (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:40 (2015-2016)
Innlevert: 06.10.2015
Sendt: 07.10.2015
Besvart: 12.10.2015 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Anna Ljunggren (A)

Spørsmål

Anna Ljunggren (A): Hvordan vil statsråden sikre at det nye regjeringskvartalet blir en pådriver for ny miljøvennlig teknologi innenfor byggsektoren?

Begrunnelse

Denne uka la Statsbygg frem sin anbefaling for det nye regjeringskvartalet. I forslag til planprogram slås det fast at de nye byggene skal være «på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg». I tillegg skriver Statsbygg at konsekvensutredningen skal redegjøre for hvordan planforslaget bidrar til og nå et mål om energieffektiv energibruk og miljøvennlig energiforsyning.

Statsbygg har allerede som mål at alle nye byggeprosjekter skal være klimanøytrale. Også i dette prosjektet understrekes målet om lave klimagassutslipp.

Tidligere har Rambøll levert en rapport som slår fast at det er fullt mulig å bygge regjeringskvartalet etter prinsippene om passivhus. Aktørene som skapte Powerhouse-prosjektet på Kjørbo i Bærum kommune har også uttalt at det i prinsippet bør være mulig å rehabilitere høyblokka til et plusshus. En klimavennlig utbygging av regjeringskvartalet vil ikke bare ha en positiv effekt der, men også bidra til å øke kompetansen på klimavennlige bygg i hele næringen og gjøre det lettere for andre å følge etter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil sørge for at offentlig sektor som kunde bidrar til å ta i bruk og utvikle nye miljø- og klimavennlige teknologier og løsninger. Dette gjelder også i byggsektoren. Derfor har vi lagt til grunn at det framtidige regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål slik at det ved planleggingen er på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Regjeringen vil være en pådriver for miljø- og klimavennlige løsninger og teknologier, ved bruk av flere ulike virkemidler. Vi etablerer rammeverk gjennom lover og forskrifter, vi stimulerer til forskning og utvikling, vi bruker det offentliges markedsmakt for å stimulere til innovasjon og vi setter miljøambisjoner for de store statlige byggeprosjektene. Statsbygg og samarbeidspartene skal konkretisere våre miljømål og gi dem innhold. Det samme gjelder det framtidige regjeringskvartalet. Statsbygg la 6. oktober fram sin anbefaling til byformprinsipper for regjeringskvartalet. Neste steg i arbeidet er reguleringsplanen. Det betyr at vi er ganske tidlig i prosessen. Vi vet likevel at effektiv arealutnyttelse, premisser for materialvalg, energiløsninger og en rekke andre temaer er viktige i arbeidet for miljøvennlige løsninger. Om lag 95 % av utgiftene til et byggeprosjekt er kjøp av varer og tjenester i markedet, og jeg er overbevist om at byggenæringen har merket seg Regjeringens miljøambisjoner. Statsbygg arbeider med flere relevante prosjekter som prøver ut ny teknologi, blant annet som partner i å utvikle bygningsintegrerte solceller tilpasset norsk klima og norske byggetradisjoner. Prosjektet finansieres 80 % av Forskningsrådet og 20 % av næringslivspartnere. For meg er det viktig at vi ikke binder oss kun til løsninger og teknologier vi har i dag, men parallelt høster erfaringer fra og tar i bruk nyvinninger.

Til slutt vil jeg nevne at Regjeringen arbeider med å få på plass strengere energikrav for alle nye bygg. Dette er i seg selv et stort og godt miljøtiltak, men i tillegg er det et tydelig signal til byggenæringen om å bidra på veien mot et grønt skifte.