Skriftlig spørsmål fra Siri Engesæth (V) til næringsministeren

Dokument nr. 15:67 (2015-2016)
Innlevert: 15.10.2015
Sendt: 15.10.2015
Besvart: 23.10.2015 av næringsminister Monica Mæland

Siri Engesæth (V)

Spørsmål

Siri Engesæth (V): Under finanskrisen ble bevilgning til hovedordningen i Garantiinstituttet for eksportkreditt økt betydelig hvert år fra 2008 til og med 2014. Summen er nå 145 mrd. Tilsvarende økning er ikke gitt til ordningene som dekker fornybare prosjekter, 3 mrd. eller til byggelånordningen som er på 20 mrd.
Hva mener statsråden kan gjøres for å få fortgang på GIEKs arbeid innen fremtidsrettede næringer?

Begrunnelse

Garantiinstitusjon, GIEK, som har nær 90 % av alle sine forpliktelser knyttet til Petroleums- og shippingnæringene. Stortinget har ikke vært i stand til å bidra til å utvikle ordninger som kunne gi vår øvrige industri og næringssektorer, også innen fornybare sektorer som vannkraft og solindustri, tilstrekkelig drahjelp i sin internasjonalisering. Det blir helt nødvendig i årene fremover.
GIEK gir garanti om betaling for prosjekter der kjøper ikke har midler til å betale umiddelbart. Ordningen dekker store deler av norske selskapers prosjekter i utlandet innen petroleum og petroleumsrelatert shipping. Lånene har lang varighet, og porteføljen er preget av alle prosjektene som nå skal innfri og betales innen disse områdene.
Det er nå stadig flere sol, vind, offshore skip og installasjoner til vind med videre som søker. Disse får i dag midler under u-landsordningen, ramme 3 mrd. og byggelånsordningen, ramme 20 mrd. Ingen av disse monner i forhold til hovedordningen på 145 mrd. Omstilling må skje.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg er enig med stortingsrepresentant Engesæth om at det må skje en omstilling i norsk næringsliv. Omstillingen må komme i og være drevet av næringslivet. Det vi kan gjøre gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge er å ha rammer tilgjengelig slik at kvalifiserte bedrifter og prosjekter kan få tilbud om eksportfinansiering.
For å gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter å bruke eksportfinansiering, lanserte GIEK og Eksportkreditt Norge i 2014 en felles forenklet finansieringsløsning for små og mellomstore kontrakter. GIEK og Eksportkreditt har i 2015 arbeidet aktivt for å fremme prosjekter innenfor fornybar energi. Videre har de satt i gang et arbeid med å få fram flere eksportkontrakter som kan å bidra til omstilling hos underleverandørene til leverandørindustrien innenfor olje og gass.
I behandlingen av Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 ba Stortinget regjeringen om "å utrede om GIEK og Eksportkreditt Norges mandater kan utvikles for å fremme økte investeringer i fornybar energi, innenfor virksomhetenes formål. (…)". Regjeringen la frem sin vurdering og to oppfølgingstiltak i Prop. 119 S (2014-2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015. For å bidra til å fremme investeringer i fornybar energi, har regjeringen harmonisert Eksportkreditt Norges regelverk med GIEKs knyttet til hva som anses å være i norsk interesse og åpnet for at Eksportkreditt Norge, for små lån og mindre deler av store lån til prosjekter i utviklingsland og fremvoksende økonomier, kan bruke kontantdepot som sikkerhet i stedet for bankgaranti. Finanskomiteen tok dette til orientering, ref. Innst. 360 S (2014-2015), og det kom en merknad om at "Flertallet mener regjeringen bør vurdere rammene for GIEKs u-landsordning med særlig tanke på å fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land."
Som en del av den maritime strategien "Maritime muligheter – blå vekst for grønn fremtid" lettet regjeringen i 2015 på krav i GIEKs byggelånsgarantiordning. Fra å ha et krav om hvor stor andel av kontraktsummen kjøperen av skipet måtte betale inn til verftet i løpet av byggeperioden, kan GIEK nå selv bestemme denne delen ut fra risikoen i den enkelte sak. Lettere tilgang til finansiering vil gjøre norske verft mer konkurransedyktige.
I Meld. St. 35 (2014-2015) Sammen om jobben, som ble lagt fram for Stortinget i juni, skrev regjeringen at den vil "Vurdere rammene for GIEKs u-landsordning dersom dagens garantiramme bindes opp, med særlig tanke på å fremme norsk næringslivs virksomhet i fattige land."
De senere årene har etterspørselen etter garantier fra GIEK økt betydelig, og GIEKs rammer er økt i tråd med dette. GIEK administrerer følgende garantiordninger:

- Alminnelig garantiordning: Foreslått ramme i Prop. 1 S (2015-2016) er 145 mrd. kroner. Ordningen er åpen for alle næringer.
- U landsordningen: Foreslått ramme i Prop. 1 S (2015-2016) er 3,15 mrd. kroner, men rammen kan ikke overstige sju ganger det til enhver innestående beløpet på grunnfondet. Ordningen er åpen for alle næringer.
- Byggelånsgarantiordningen: Foreslått ramme i Prop. 1 S (2015-2016) er 5 mrd. kroner. Ordningen benyttes i forbindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøy og innretninger til havs.
- Kraftgarantiordningen: Foreslått ramme i Prop. 1 S (2015-2016) er 20 mrd. kroner. Målgruppen for ordningen er kraftintensiv industri innenfor trelast, trevare, treforedling, kjemisk produksjon og metaller.

Alle søknader behandles først under Alminnelig garantiordning, og en rekke prosjekter innenfor fornybar energi og i utviklingsland får garantier over Alminnelig garantiordning. U landsordningen brukes til å møte etterspørselen etter garantier som dekker lån til kjøpere med høyere risiko enn det som er akseptabelt under Alminnelig garantiordning. Mange av eksport- og investeringsprosjektene innfor fornybar energi, er rettet mot land og kjøpere med høy risiko. Dette er årsaken til at mange av prosjektene innenfor fornybar energi gis garantier gjennom U landsordningen.
Næringsfordelingen i GIEKs portefølje følger av strukturen i norsk næringsliv og norsk eksport av kapitalvarer. Per andre tertial 2015 var 82 pst. av garantiene i GIEKs portefølje knyttet til olje- og gassnæringen. På samme tid var GIEKs garantiansvar knyttet til fornybar energi på til sammen snaue 3 mrd. kroner knyttet, fordelt med 2,4 mrd. kroner under Alminnelig garantiordning og 516 mill. kroner under U-landsordningen. Under begge ordningene var det også prosjekter knyttet til annen energi.
GIEK opplever nå en økning i søknader knyttet til fornybar energi og landbasert industri. Per andre tertial 2015 hadde GIEK søknader til behandling for 6,1 mrd. kroner knyttet til fornybar energi, og ytterligere 5,5 mrd. kroner knyttet til energi og industri utenom olje og gass.