Skriftlig spørsmål fra Lisbeth Berg-Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:77 (2015-2016)
Innlevert: 16.10.2015
Sendt: 16.10.2015
Besvart: 22.10.2015 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Spørsmål

Lisbeth Berg-Hansen (A): Hvorfor har ikke regjeringen fulgt opp Nasjonal transportplan (NTP) og foreslått bevilgning til incentivordninger for å få mere gods på sjø?

Begrunnelse

Det har gjennom mange år, av skiftende regjeringer, vært snakket mye om viktigheten av å flytte mer av godstransporten fra vei, til sjø og bane. Mere gods sjøveien vil bidra til mindre klimautslipp og bedret framkommelighet langs veiene.

I NTP 2014-2023 foreslo regjeringen Stoltenberg II tre forskjellige støtteordninger for å stimulere til godsoverføring til sjø. Stortinget sluttet seg til dette forslaget. I arbeidet med regjeringen Stoltenberg sin strategi, "Mer gods på sjø", ble det av aktørene i bransjen understreket betydningen av å ha en midlertidig incentivordning for at rederiene skulle tørre å ta risiko med å opprette nye båtruter. Flere har nå trodd at regjeringen ville følge opp NTP, også på dette området, og satt i gang arbeidet med å forberede etablering av nye båtruter. Et eksempel er Rørvik havn i Vikna og Hitra kysthavn, i samarbeid med Blue Water Shipping, for å transportere laks fra norskekysten til Esbjerg havn. Dette prosjektet er "gryteklart" og representanter fra disse havnene har i møter med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet, hatt en helt klar oppfatning av at dette initiativet ble positivt mottatt og opplevd at det ville komme en incentivordning i Statsbudsjettet for 2016. Forslaget til statsbudsjett for 2016 inneholder ingen incentivordning og vi risikerer i verste fall at denne båtruten ikke blir etablert.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Regjeringen jobber målrettet for å styrke både jernbanen og nærskipsfarten rolle innen godstransport. En rekke tiltak er allerede gjennomført eller i prosess med å gjennomføres.

Nasjonal havnestrategi, losreformen og økt bruk av farledsbevis er viktige elementer for nærskipsfarten.

Når det gjelder mer direkte økonomisk støtte, så minner jeg om at Regjeringen allerede har foreslått et gebyr- og avgiftsregime som styrker nærskipsfarten. I budsjettet for 2016 foreslår vi en reduksjon i losberedskapsavgiften på 86 millioner kroner. Avgiftsreduksjonen innrettes slik at nærskipsfartens rammebetingelser styrkes. Dette kan legge til rette for at mer gods kan transporteres til sjøs. Jeg foretrekker å styrke næringslivet gjennom lavere skatte/avgiftsnivå, fremfor å opprettholde et høyere skatte/avgiftsnivå for deretter å dele ut subsidier.

Samtidig jobber regjeringen med flere virkemidler hvor staten kan stimulere tiltak på ulike måter. Gjennom sammenslåing av Enova og Transnova har vi fått et langt mer effektivt og kapitalsterkt miljø som kan støtte energieffektive og miljøvennlige tiltak innen blant annet transportsektoren. Sammen med olje- og energiministeren jobber vi med Enova for å få en best mulig virkemiddelbruk også for skipsfarten.

Som en del av grunnlaget for neste nasjonale transportplan har transportetatene gjennomført prosjektet "Bred samfunnsanalyse av godstransport". Jeg fikk overlevert analysen i Drammen havn 4. september, og departementet arbeider nå med å gjennomgå resultatene.

Godsanalysen konkluderer blant annet med at all godstransport må bli sikrere, mer miljøvennlig og effektiv, uavhengig av hvordan godset fordeles mellom transportmidlene, for at vi skal nå nasjonale og globale mål på klima- og miljøområdet. Godsanalysen peker på at det norske godstransportsystemet i hovedsak har en transportmiddelfordeling som er riktig og funksjonell, samt at konkurranseflatene mellom transportmidlene er små. Analysen viser at 5 til 7 mill. tonn av dagens godstransport på om lag 270 mill. tonn på vei potensielt sett kan overføres til sjø eller jernbane, med bruk av sterke virkemidler. Med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet synes overføringspotensialet mer beskjedent, men endret transportmiddelfordeling kan ha stor betydning for enkelte vareeiere, logistikksystemer, varegrupper og geografiske strekninger.

Det er viktig at vi har et langsiktig perspektiv. I arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 har transportetatene fått i oppdrag å utarbeide en godsstrategi, herunder å vurdere en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring rettet mot bedrifter som velger å benytte sjøtransport fremfor landtransport, som kan realisere aktuelle deler av potensialet for godsoverføring fra vei til sjø. Forholdet til statsstøtteregelverket ved en eventuell tilskuddsordning skal også vurderes.

Det må sikres at en eventuell ordning har en god effekt på transportmiddelfordelingen som står seg over tid, og at den vil bidra til å frigjøre kapasitet på veiene. Vi må også unngå at det opprettes en ordning som kommer i konflikt med statsstøtteregelverk, og derved skaper mer trøbbel enn nytte for aktører som blir det av ordningen.

En vurdering av en midlertidig incentivordning utelukker ikke at andre virkemidler vurderes opp imot denne, som avgifter, eller at det pekes på strukturelle utfordringer, som terminalstruktur.

Jeg minner til slutt om at det i januar i år ble lansert en nasjonal havnestrategi som skal tilrettelegge for at havnene utvikles til effektive knutepunkt, slik at de fremstår som attraktive for vareeiere og transportører. En tilskuddsordning for havnesamarbeid ble etablert i 2015 og denne er videreført i budsjettforslaget for 2016.