Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:85 (2015-2016)
Innlevert: 20.10.2015
Sendt: 21.10.2015
Besvart: 30.10.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Arbeidsledige som går på dagpenger kan oppleve å tape inntekt dersom de takker ja til å jobbe, men uten å være sikret verken fremtidig arbeid eller nok lønn til å dekke sine utgifter. Takker man nei til arbeid, står man i fare for å miste dagpengene. Statsråden sa i Trønder-Avisa 1. september at han ville gjøre om på regelverket.
Hva vil statsråden gjøre, og når kommer forslaget til Stortinget?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en arbeidsgiver om en person som er arbeidssøkende og har fått en liten stilling som tilkallingshjelp mens hun søker etter andre jobber. Hun ønsker å jobbe alle timene hun kan få og er skikkelig motivert for å jobbe. Hun har fått innvilget søknaden om dagpenger, og i tilsagnsbrevet kommer det fram at hun får utbetalt 2945,00 pr. uke. NAV har beregnet fastsatt vanlig arbeidstid til 9 timer pr uke. I regelverket står det at dersom man jobber mer enn 50 % av gjennomsnittlig arbeidstid i løpet av meldeperioden (14 dager), så mister man dagpengene.

Regnestykket blir da slik: Dersom hun ikke jobber, får hun netto utbetalt 5890 kr pr. 14. dager. Dersom hun jobber for eksempel 10 timer på 14 dager, så får hun netto utbetalt 1073 kr. Regjeringen er opptatt av at det skal lønne seg å jobbe, men her blir deltagelse i arbeidslivet et økonomisk tapsprosjekt ved at hun får utbetalt 4817 kr mindre ved å jobbe 10 timer på 14 dager. Det er positivt at statsråden ønsker å rydde opp i regelverket.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: For å ha rett til dagpenger er det blant annet et vilkår om tap av arbeidstid med minst 50 prosent i forhold til arbeidstiden den arbeidsledige hadde forut for ledigheten ("vanlig arbeidstid"), se folketrygdloven § 4-3. For å ha rett til graderte (avkortede) dagpenger er vilkåret at arbeidstiden er redusert med minst 50 prosent i løpet av en meldeperiode på 14 dager, jf. folketrygdloven § 4-13. Dersom en dagpengemottaker arbeider mer enn 50 prosent av sin vanlige arbeidstid i en meldeperiode, faller dagpengene helt bort i den perioden. Det er den prosentandelen faktisk arbeidede timer utgjør av vedkommendes vanlige arbeidstid som er utslagsgivende; ikke vedkommendes stillingsbrøk. Når det graderes på grunnlag av tid i arbeid og ikke inntekt, har det sammenheng med det grunnleggende kravet om å være reell arbeidssøker, dvs. om å være aktiv arbeidssøker og fullt ut disponibel for ethvert arbeid, som følger av folketrygdloven § 4-5. Det har derfor ikke betydning om arbeidet er lønnet eller ikke, eller hvor høy lønnen er.

Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere inntekt, begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, og utgjør 2,4 promille av grunnlaget per dag, dvs. om lag 62,4 prosent av tidligere årsinntekt. Har tidligere inntekt vært høy, gjenspeiles det i dagsatsen for dagpengene. I de fleste tilfeller vil inntekt fra arbeid være høyere enn dagpengene, men ikke alltid. En dagpengemottaker som tar arbeid som er vesentlig lavere lønnet enn tidligere arbeid, kan dermed oppleve å tape på å arbeide fremfor å motta dagpenger, fordi lønnsinntekten per dag er lavere enn dagpengene per dag.

Samtidig er det også slik at dagpengemottakere for å regnes som reelle arbeidssøkere, er forpliktet til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff, på heltid eller deltid, og kan ilegges sanksjoner i form av midlertidig stans av dagpengene om man uten rimelig grunn takker nei til arbeid (tidsbegrenset bortfall).

For de fleste vil det som regel lønne seg å arbeide fremfor å motta trygd, og erfaringsmessig er det også lettere å få nytt arbeid når man jobber litt, enn om man har lengre perioder uten noe arbeid. Samtidig ser jeg at de gjeldende avkortingsreglene i noen tilfeller ikke gir tilstrekkelige insentiver til å arbeide. Som jeg tidligere har sagt, gir dette grunnlag for å vurdere alternative avkortningsregler i dagpengeordningen, eventuelt å gjøre justeringer innenfor gjeldende avkortningsregler. I den varslede meldingen til Stortinget som skal fremmes våren 2016, vil det i gjennomgangen av inntektssikringsordningene bli lagt vekt på hvordan utformingen av ordningene bidrar til at det skal lønne seg å jobbe.