Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:94 (2015-2016)
Innlevert: 22.10.2015
Sendt: 22.10.2015
Besvart: 28.10.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden se på ulike tiltak for å forenkle saksbehandlingen i UDI som følge av den økte asyltilstrømmingen vi nå ser?

Begrunnelse

Økningen i asylankomster antas å medføre nye utfordringer for saksbehandlingen i UDI og det er derfor viktig å iverksette ti]tak for å avverge en dramatisk økning i saksbehandlingstiden. Mange asylsøkere sitter allerede lenge i mottak og venter på behandlingen av sin asylsøknad. For de mange som med stor sannsynlighet får opphold er det viktig at man raskt kommer i gang med integreringen i det norske samfunn med tilbud om språkundervisning og en mulighet til å bidra i samfunnet gjennom jobb eller annen aktivitet. UDI sin behandling av asylsøknader for denne gruppen søkere bør derfor prioriteres og tiltak for å forenkle saksbehandlingen bør vurderes.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: De høye ankomsttallene innebærer store oppgaver for norske myndigheter, ikke minst Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er en målsetning at saksbehandlingen skal være så effektiv som mulig, uten at det går på bekostning av nødvendig kontroll og kvalitet.
Jeg har tatt initiativ overfor andre involverte departementer og virksomheter, herunder UDI, for å klarlegge om det er fleksibilitetshindringer i fullmakter eller regelverk som bør vurderes i en situasjon med høye ankomster. Det vurderes fortløpende tiltak som kan effektivisere asylprosessen.
UDI og PU samarbeider om å prøve ut et opplegg der PU gjør noe mer innledningsvis, slik at UDI kan fatte vedtak uten eget asylintervju i ordinære saker med statsborgere fra Syria. Formålet er at man skal høste erfaring for hvordan man kan gjennomføre en raskere behandling, men samtidig ivareta hensynet til kontroll og sikkerhet.
Samtidig er det slik at det høye antallet asylsøkere gjør det viktigere enn noensinne å identifisere hvem som har et beskyttelsesbehov og hvem som ikke har det, og å returnere dem som får avslag. Det er derfor nødvendig å gjennomføre en grundig saksbehandling også overfor nasjonalitetsgrupper med høy innvilgesprosent. Vi må blant annet føre kontroll med opplysninger om nasjonalitet og identitet, samt foreta de undersøkelser og vurderinger som er nødvendige for å sikre at vi ikke gir opphold til noen som kan utgjøre en sikkerhetstrussel eller som bør ekskluderes fra flyktningstatus iht flyktningkonvensjonen.