Hadia Tajik (A): Vil statsråden sikra at ytringsfridom vert ein del av folkevaldopplæringa, som alle folkevalde på kommune- og fylkesnivå no skal gjennom?
Begrunnelse
I Sosiologisk tidskrift Nr 1-2, 2015 kan me lesa at Sissel C. Trygstad, forskar ved Fafo, i rapporten "Ytringsfrihet i arbeidslivet" mellom anna skriv om politikarar si vurdering av kor akseptabelt det er at tilsette seier meininga si offentleg. Mellom anna syner rapporten at på spørsmålet: «Synes du det er akseptabelt at arbeidstakere benytter media og lignende for å kritisere kommunen der de jobber?», svarer 60 % av politikarane nei. Og på spørsmålet: «Synes du det er akseptabel at arbeidstakere deltar i demonstrasjoner eller markeringer mot kommunen der de jobber?», svarer 36 % nei.
Dette er eit problem primært av to årsaker: For det fyrste avdi ytringsfridom er ein grunnleggjande menneskerett, som er heimla i grunnlova. Det skal svært sterke grunner til før ein har lov å redusera denne retten. For det andre avdi ein god kultur for openheit og ytringar på arbeidsplassen gjer tenestene og organisasjonane betre. Om dei som kjenner tilhøva best, ikkje skal kunna nytta kunnskapen sin, og peika på områder som kan betrast, vert tenestene dårlegare.
Kommune- og fylkestingsmedlemmene har det formelle arbeidsgjevaransvaret. Kunnskap om lovverket for ytringsfridomen til dei tilsette vil vere viktig for at dei kan ivareta rolla si på ein god måte.