Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:95 (2015-2016)
Innlevert: 22.10.2015
Sendt: 22.10.2015
Besvart: 30.10.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Ser statsråden de prinsipielle, menneskerettslige og praktiske problemene ved departementets krav til politiske flyktninger om politiattest fra hjemlandet for å få godkjent lærerutdanning?

Begrunnelse

Viser til utsagn fra statssekretær Jordahl i Klassekampen den siste tiden samt regelverket som krever at flyktninger med utdanning som lærer, språklærer eller førskolelærer må ha politiattest fra hjemlandet på at de ikke er kriminelle for å få godkjent utdanning. Viser også til at disse kravene ikke stilles ved ansettelse som lærer.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Personer med utdanning som barnehagelærer eller lærer fra utlandet som ønsker å arbeide i norsk skole eller barnehage, må søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning av sin utenlandske utdanning. Tilsvarende krav til godkjenning gjelder praksis fra andre land i de samme yrkene. I tillegg til det faglige innholdet av utdanningen og praksisen, omfatter denne godkjenningsordningen vedkommende søkers vandel fra hjemlandet. Normalt gjelder dette et bevis, ikke eldre enn tre måneder, for at vedkommende ikke er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep i hjemlandet, jf. § 14.7 i forskrift til opplæringsloven. Dersom hjemlandet ikke utferdiger slike bevis, eller andre forhold gjør det umulig å skaffe bevis fra myndighetene i landet, skal det legges frem en egenerklæring på ære og samvittighet gitt til aktuell myndighet i hjemlandet. Etter fast praksis er det som alternativ godtatt at den leveres til dette landets ambassade i Norge og at det fra denne bekreftes at erklæringen er levert av rette vedkommende.

Hvis vedkommende senere søker en konkret stilling i norsk skole eller barnehage på grunnlag av godkjent utdanning og praksis, må norsk politiattest som dokumenterer vandelen for den perioden personen har bodd i Norge fremlegges. Denne kan ikke være eldre enn tre måneder. Attesten skal ikke vedlegges søknaden, men må fremlegges dersom man blir innstilt til stillingen. I en slik søknadsprosess skal ikke bevis for vandel fra hjemlandet fremlegges – dette er gjort tidligere i forbindelse med godkjenningen av utdanningen og praksisen, jf. avsnittet ovenfor.

For en flyktning kan det ofte være et problem å fremlegge dokumentasjon, blant annet bevis av ny dato for vandel i hjemlandet. Jeg har forståelse for at verken flyktningen selv eller noen på dennes vegne ønsker å kontakte myndighetene i det landet vedkommende flyktet fra og be om slikt bevis utstedt eller egenerklæring levert. Det samme vil gjelde kontakt med hjemlandets ambassade i Norge fordi mange flyktninger ikke ønsker å fortelle sitt hjemlands myndigheter hvor de befinner seg.

Kravet om bevis for vandel fra hjemlandet for å få utdanning og praksis godkjent, er begrunnet i hensynet til å beskytte barna i skole og barnehage. Jeg mener at det ikke er forenlig med arbeid i skole og barnehage – uansett om de faglige kravene til selve utdanningen og praksisen er oppfylt – dersom personen er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep. Når barn er i skole eller barnehage og dermed under andre enn foreldrenes oppsyn, må det være et krav at de har så trygge omgivelser som overhodet mulig.

Det samme hensynet – barns trygghet – ligger bak kravet om norsk politiattest i forbindelse med en konkret stilling i skole eller barnehage dersom utdanningen og praksisen tidligere er godkjent.

Jeg vil likevel på grunn av den spesielle situasjonen som har oppstått med mange flyktninger som kommer til landet, ta initiativ til at gjeldende regelverk på området blir nærmere vurdert. I den sammenheng vil jeg se om det er mulig, på en bedre måte enn i dag, å kombinere hensynet til flyktningenes dokumentasjonsproblem om vandel og hensynet til barna som har krav på en trygg hverdag i skole og barnehage. Jeg vil understreke at hensynet til barnas beste i en slik avveining alltid vil måtte være tungtveiende.