Karin Andersen (SV): Kan justisministeren redegjøre for hva som er praksis når enslige mindreårige asylsøkere søker asyl sammen med søsken, men de faller inn under to forskjellige registreringskategorier, under/over 15 år og under/over 18 år, samt praksis der mindreårige asylsøkere søker asyl sammen med andre i familien som for eks. tante, onkel eller besteforeldre, og hva gjøres for å sikre at PU har kompetanse til barnets beste-vurderingen i disse sakene?
Begrunnelse
Frivillige som har jobbet utenfor Politiets utlendingsenhet har meldt om flere episoder der søsken som søker asyl uten foreldre har blitt splittet når de har blitt videresendt fra registrering, enten som følge av at noen søsken er under 15 år (og dermed sendt til omsorgssentre) og andre over 15 år (og derfor sendt til mottak for EMA mellom 15 og 18 år) eller under 18 år (sendt til mottak for EMA 15-18 år) og over 18 år (sendt til ordinære mottak).
Det følger av barnekonvensjonen at søsken ikke skal skilles, med mindre det er til barnets beste. Artikkel 9, 3 og 12 er viktige her. Barnekomiteen er tydelig på at artikkel 9 om å ikke splittes fra foreldre også gjelder søsken.
Det er uklart hvordan Politiets Utlendingsenhet vurderer disse sakene, om de som sitter med avveiningene har riktig kompetanse i slike saker og i hvilken grad barnets beste aktivt er en del av beslutningsgrunnlaget.
Det vises i den sammenheng til ekstrabevilgningen på 2 millioner til barnefagligkompetanse i PU som Stortinget bevilget i forbindelse med behandlingen av Prop. 152 (2014-2015).