Marianne Aasen (A): På hvilken måte kan man styrke lovgivningen for å sikre bedre tilrettelegging for studenter i høyere utdanning med lærevansker, og har statsråden en intensjon om å gjøre dette?
Begrunnelse
I flere år har det vært ulike medieoppslag om studenter med dysleksi og andre lærevansker som ikke får tilrettelagt studiene. Det er mangel på tilrettelegging av læringsmateriell, undervisning og vurderingsformer.
Studentene er formelt kvalifisert og skal ha like gode muligheter til å fullføre studiene som alle andre, men kan trenge lydbøker, programvare og andre digitale verktøy, tettere veiledning med mer for å kunne gjennomføre studiene.
Ifølge lov om universiteter og høyskoler skal institusjonene "så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for studenter med særskilte behov".
Flere dyslektikere opplever at de ikke får tilgang på læremateriell tilpasset dem, blant annet i form av lydbøker. Dysleksi er ganske vanlig og det er uheldig både for den enkelte og for samfunnet om universitet og høyskolesektoren gjennom for dårlig tilrettelegging ikke sikrer at studenter med lærevansker får tilrettelagt studiene.