Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:126 (2015-2016)
Innlevert: 28.10.2015
Sendt: 29.10.2015
Besvart: 09.11.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): På hvilken måte kan man styrke lovgivningen for å sikre bedre tilrettelegging for studenter i høyere utdanning med lærevansker, og har statsråden en intensjon om å gjøre dette?

Begrunnelse

I flere år har det vært ulike medieoppslag om studenter med dysleksi og andre lærevansker som ikke får tilrettelagt studiene. Det er mangel på tilrettelegging av læringsmateriell, undervisning og vurderingsformer.
Studentene er formelt kvalifisert og skal ha like gode muligheter til å fullføre studiene som alle andre, men kan trenge lydbøker, programvare og andre digitale verktøy, tettere veiledning med mer for å kunne gjennomføre studiene.
Ifølge lov om universiteter og høyskoler skal institusjonene "så langt det er mulig og rimelig, legge til rette for studenter med særskilte behov".
Flere dyslektikere opplever at de ikke får tilgang på læremateriell tilpasset dem, blant annet i form av lydbøker. Dysleksi er ganske vanlig og det er uheldig både for den enkelte og for samfunnet om universitet og høyskolesektoren gjennom for dårlig tilrettelegging ikke sikrer at studenter med lærevansker får tilrettelagt studiene.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Det er en viktig problemstilling representanten Aasen tar opp i sitt spørsmål. Det er en viktig målsetning at høyere utdanning skal legge til rette for alle studenter gjennom et tilgjengelig og inkluderende læringsmiljø.
Etter min vurdering gir gjeldende lovverk tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får et godt tilpasset og likeverdig studietilbud i høyere utdanning. Jeg er opptatt av at universitetene og høyskolene følger opp. Departementet har fått flere henvendelser fra enkeltpersoner som mener at de ikke får tilfredsstillende tilrettelegging. Derfor ble dette tatt opp i styringsdialogen med institusjonene i år. I den skriftlige tilbakemeldingen til alle statlige institusjoner skriver departementet: "Høyere utdanning er et viktig virkemiddel for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne mulighet til arbeid og aktiv samfunnsdeltakelse. Departementet understreker institusjonenes ansvar for et godt og inkluderende læringsmiljø av høy kvalitet for alle studenter. Dette er en del av institusjonens arbeid med studiekvalitet. Alle universiteter og høyskoler må sikre at studenter med nedsatt funksjonsevne får kvalitetssikrede tilbud og tjenester med utgangspunkt i studentenes reelle behov. Alle læresteder skal ha handlingsplaner for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det."
De studentene det gjelder, har ulike behov. Jeg mener det beste er å ha regelverk som gir institusjonene handlingsrom til å kunne gjøre individuelle tilpasninger. Samtidig som institusjonene har plikt til nødvendig tilrettelegging, har de også ansvar for å sikre det faglige nivået på utdanningene og læringsutbyttet for den enkelte student.
Universell, det nasjonale senteret for tilgjengelighet i høyere utdanning, er i ferd med å utarbeide en veileder til institusjonene. Den skal inneholde eksempler på god praksis og hvilke forventninger som bør stilles til universitets- og høyskolesektorens tilrettelegging. Veilederen skal også inneholde tiltak rettet mot studenter som har dysleksi. Etter planen vil veilederen foreligge i nær framtid. Jeg forventer at institusjonene benytter den aktivt i arbeidet med å utvikle studiehverdagen. I tillegg har jeg forsikret meg om at Universitets- og høgskolerådet vil drøfte de aktuelle spørsmålene knyttet til institusjonenes tilrettelegging.