Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:133 (2015-2016)
Innlevert: 29.10.2015
Sendt: 30.10.2015
Besvart: 09.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): En fylkesleder i NFU ble ilagt besøksforbud overfor en kvinne med lett utviklingshemning. Saken var oppe i tingretten, domsslutningen fra 19.10.2015 opphevet besøksforbudet. Begrunnelsen for opphevelsen var at det nå er fattet et vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vedtaket regulerer hvem kvinnen kan besøke og hvem som kan besøke henne.
Ser statsråden problemer med at helse- og omsorgstjenesteloven brukes som et alternativ til straffeprosessloven eller straffeloven?

Begrunnelse

Flere ganger tidligere har jeg tatt opp spørsmål knytta opp mot ulike sider av helse og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og dermed rettsikkerheten ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning.

Likestilling- og diskrimineringsombudet tar opp forholdet i deres siste rapport om Norges etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Professor i rettsvitenskap K. M. Larsen fra Senter for Menneskerettigheter, skrev på oppdrag fra regjeringa en vurdering av konsekvensene av en eventuell Norsk ratifisering av tilleggsprotokollen til CPRD, at kapittel 9 i helse og omsorgstjenesteloven neppe er i samsvar med konvensjonen.

Den enkelte vil erfare stor forskjell i hvor restriksjonene hjemles. Rettsikkerheten varierer med lovverket. I eksemplet overfor blir en kvinne med lett utviklingshemning pålagt alvorlige inngrep i sin frihet. Dette til tross for at hun verken har forbrutt seg eller det er påvist fare for at kvinnen skal begå forbrytelser.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg ber om forståelse for at jeg som helse- og omsorgsminister ikke kan gå inn i enkeltsaker som den stortingsrepresentant Freddy de Ruiter refererer til i spørsmålet sitt. Den konkrete saken, og den aktuelle kvinnens rettssikkerhet, vil bli vurdert og ivaretatt i det overprøvings- og klagesystemet som lovgiver har bestemt skal gjelde i denne type saker.

Spørsmålet fra stortingsrepresentanten reiser imidlertid enkelte generelle og prinsipielle problemstillinger som jeg gjerne vil kommentere.

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning. Formålet med disse reglene er å hindre at personer med utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade, og å forebygge og begrense bruk av tvang og makt i tjenesteytingen til denne gruppen brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er innledningsvis i loven understreket at tjenestetilbudet skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig i overenstemmelse med tjenestemottakerens selvbestemmelsesrett.

Helse- og omsorgstjenesteloven oppstiller strenge vilkår for at kommunene skal kunne ta i bruk tvang og makt som ledd i tjenesteytingen til personer med utviklingshemning. Blant annet skal andre løsninger være prøvd først, og tvang og makt kan bare brukes når det er faglig og etisk forsvarlig. Tiltaket må være nødvendig, og det må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Tvang og makt kan som nevnt bare brukes for å hindre eller begrense vesentlig skade.

Handlinger som kan medføre vesentlig skade kan også være straffbare. Helse- og omsorgs-tjenesteloven kapittel vil derfor i utgangspunktet kunne brukes for å hindre eller avverge straffbare handlinger. Forutsetningen er at lovens formål, vilkår og saksbehandlingsregler er oppfylt. Tiltak som innebærer bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede som kun har til formål å verne samfunnet og forebygge lovbrudd og ikke kan anses som ledd i kommunale helse- og omsorgstjenester, faller utenfor helse- og omsorgstjenestelovens virkeområde og formål og kan ikke hjemles i lovens kapittel 9. Helse- og omsorgstjenestelovens regler om bruk av tvang og makt overfor enkelte utviklingshemmede skal altså ikke brukes som et alternativ til straffeprosessloven og straffeloven, men vil i noen tilfeller kunne omfatte liknende handlinger eller tiltak.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har som hovedformål å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen ble signert av Norge i 2007 og ratifisert i 2013. Ved ratifikasjonen avga Norge følgende tolkningserklæringer:

"Artikkel 12

Norge anerkjenner at personer med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre, i alle sammenhenger. Norge anerkjenner også forpliktelsene til å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne mottar den støtte og bistand de trenger for å utøve sin rettslige handleevne. Norge erklærer videre dets forståelse av at konvensjonen tillater fratakelse av rettslig handleevne eller bistand til å utøve rettslig handleevne og/eller tvungent vergemål der slike tiltak er nødvendige, som en siste utvei og underlagt kontrollmekanismer.

Artikkel 14 og 25

Norge anerkjenner at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet og personlig sikkerhet og en rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet på lik linje med andre. Norge erklærer videre som sin forståelse at konvensjonen tillater tvungen omsorg og behandling av mennesker, herunder tiltak iverksatt for å behandle psykiske lidelser, når omstendighetene gjør slik behandling nødvendig som en siste utvei, og behandlingen er undergitt rettssikkerhetsgarantier."

Regjeringen mener tolkningserklæringene er i tråd med ordlyden i konvensjonen og i overensstemmelse med en utbredt forståelse blant konvensjonens statsparter.

Dagens regelverk inneholder flere regelsett som regulerer bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere dagens tvangsregelverk. Som en del av dette arbeidet vil departementet nøye vurdere om CRPD gjør det nødvendig å justere tvangslovgivningen.

Til orientering har regjeringen nedsatt et utvalg som skal se på grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemning, herunder selvbestemmelse, rettssikkerhet og god helse og omsorg. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. juni 2016.