Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:134 (2015-2016)
Innlevert: 29.10.2015
Sendt: 30.10.2015
Besvart: 09.11.2015 av utenriksminister Børge Brende

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva vil statsråden gjøre for å møte anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger om hjelp til de flomrammede leirene til Sharawi-flyktningene i Algerie, og vil det bli tatt et selvstendig initiativ fra norske myndigheter om å bistå spesielt i den humanitære katastrofen som står for døren i flyktningeleirene?

Begrunnelse

Mens medias søkelys i stor grad er rettet mot den pågående flyktningestrømmen til Europa, har den katastrofale utviklingen i flyktningeleirene for Saharawi-flykningene i Algerie, falt utenfor søkelyset.
Den siste tids regnmengder i området har ført til enorme oversvømmelser. Som følge av dette har fem av flyktningeleirene, som huser 90 000 av de mest sårbare Saharawi-flyktningene, opplevd store ødeleggelser. Sykehus, skoler, matlagre og ikke minst hjem har blitt totalødelagt og Røde halvmåne i Saharawi-leirene og FNs høykommissær for flyktninger har gått ut med oppfordring om økonomisk bistand i det som karakteriseres som en svært alvorlig situasjon. Røde halvmåne i områdene har i en uttalelse 21. oktober understreket at behovet for telt, mat og medisiner er spesielt prekær.
Flyktningeleirene i Tindouf-regionen sør-vest i Algerie har vært hjem for Saharawi-flyktningene de siste 40 årene. Det er her de har sine hjem og sine liv, som etter regnskyllene den siste tiden, har blitt borte. De allerede utsatte flyktningene står nå enda sårbare tilbake.
Selv om få har blitt skadet i oversvømmelsene så langt er det et tidsspørsmål før den humanitære situasjonen når et kritisk punkt. FNs høykommissær for flyktninger understreker at de ikke har de økonomiske midlene som skal til for å møte den situasjonen som kommer, og ber derfor om strakstiltak.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Sahrawi-flyktningene i Algerie lever under svært vanskelige forhold og vi vet at deres situasjon gikk fra vondt til verre etter de kraftige regnskyllene i oktober. Dette er en av verdens glemte kriser. Redde liv, lindre nød og sikre humanitære beskyttelse av sivile rammet av krise og konflikt er en helt sentral del av norsk utenrikspolitikk. Vår humanitære innsats konsentreres om land der det er store udekkede behov og der Norge har spesielle forutsetninger til å bidra. Akutte og omfattende kriser i Midtøsten og Afrika har gjort at Regjeringen har tatt et krafttak og økt de humanitære budsjettene til et historisk høyt nivå. Vi ønsker å hjelpe så mange som mulig på best mulig måte.
Regjeringen er opptatt av at det i verden i dag er flere alvorlige glemte humanitære kriser som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. I tillegg til Sahrawi-flyktningene i Algerie, er andre eksempler på dette situasjonen i Jemen, Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo og i Sahel der over 28 millioner mennesker trenger humanitær bistand. Regjeringen bevilget så sent som i august i år 50 millioner kroner ekstra til flere av disse krisene.
Vi følger nøye med på Sahrawi-flyktningenes situasjon og vet at situasjonen er forverret etter oversvømmelsene i oktober. Norge bidrar allerede: Norcap har sekondert én person og UD finansierer en ernæringsekspert for Kirkens Nødhjelp som er tilstede i leirene. I lys av den prekære sitasjonen som nå har oppstått vil Regjeringen gi en ekstrabevilgning på 5 millioner kroner til Verdens matvareprogram (WFP), som koordinerer utdeling av mat i leirene.
I tillegg er Norge en stor bidragsyter til flere av de internasjonale organisasjonene som arbeider i disse leirene, blant annet gir vi i år kjernestøtte på 300 millioner kroner til UNHCR, 212 millioner kroner i kjernebidrag til WFP og 450 millioner kroner i kjernestøtte til UNICEF. Norge støtter også FNs nødhjelpsfond og Røde Kors Nødhjelpsfond med betydelige midler. Det er nettopp slike store kjernebidrag som Norge gir som skal gjøre organisasjonene i stand til å respondere raskt på akutte behov.