Skriftlig spørsmål fra Snorre Serigstad Valen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:137 (2015-2016)
Innlevert: 30.10.2015
Sendt: 30.10.2015
Besvart: 04.11.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Snorre Serigstad Valen (SV)

Spørsmål

Snorre Serigstad Valen (SV): Tingretten i Kristiansand avsa nylig en dom der en mann fikk mildere straff for vold mot sin gravide kjæreste fordi han, ifølge media, «hadde fått vite at kjæresten hadde vært med en annen gutt.» Den gravide kvinnen ble slått, sparket og påført kutt på kroppen.
Er dette en rettstilstand statsråden kan akseptere, eller vil regjeringen ta initiativ til å endre lovverket for å sikre at det ikke gis rabatt for denne type vold?

Begrunnelse

Vold i nære relasjoner er svært alvorlig. Samfunnet må reagere tydelig på slike tilfeller. En rettstilstand der vold mot en partner grunnet utroskap gis strafferabatt, vitner om et kvinnesyn som er foreldet og som er farlig for norske kvinner.
Det er et svært alvorlig signal til voldelige partnere dersom en kan forvente strafferabatt så lenge volden kan «forklares» i at voldsutøveren reagerer på noe partneren har gjort. I den omtalte saken skriver tingrettsdommeren følgende:

«I formildende retning kommer først og fremst at voldsutøvelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte fikk opplyst at fornærmede hadde vært sammen med en annen gutt i flere måneder. Etter rettens oppfatning faller hans reaksjon inn under straffelovens § 56 bokstav b om «berettiget harme»»

De formildende omstendighetene var med på å gjøre at dommen ble satt til 30 timers samfunnsstraff i stedet for betinget fengsel i 45 dager som aktor ba om.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Domstolenes uavhengighet er som kjent grunnleggende i vårt rettssystem. Det er domstolenes ansvar å idømme en riktig straff i det enkelte tilfellet. Domfelte og påtalemyndigheten vil naturligvis kunne anke dommer de er uenige i. Jeg kommer derfor ikke til å kommentere den konkrete saken representanten viser til.
I norsk rett er det mange ulike omstendigheter som kan være relevante ved utmålingen av straff. En rekke typiske omstendigheter er nevnt i straffeloven §§ 77 og 78. Blant de omstendigheter som kan være formildende er dersom gjerningspersonen har handlet i såkalt «berettiget harme, jf. straffeloven § 78 bokstav a. Av straffeloven § 80 bokstav e følger at straffen også kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart når lovbryteren blant annet har handlet i berettiget harme. Bestemmelsene ble vedtatt av Stortinget i hhv. 2008 og 2005 og viderefører begrepet i den opphevede straffeloven 1902 § 56 bokstav b.
Ved fastsettelse av straff i den enkelte sak har domstolene ofte stor frihet innenfor den strafferammen som er satt av lovgiver. I straffesaker settes tingretten med en fagdommer og to lekdommere, blant annet for å sikre at straffeutmålingen er forankret i den alminnelige rettsbevissthet. Retten vurderer den enkelte sak ut fra det konkret foreliggende bevisbildet. Lovverket bør ikke avskjære retten fra å legge vekt på bestemte sider av faktum i den enkelte sak. Jeg finner derfor ikke per i dag grunn til å ta initiativ til en lovendring. Det gjøres imidlertid en løpende vurdering av om lovendringer er nødvendig for å gi voldsutsatte et tilstrekkelig strafferettslig vern.
Jeg vil for øvrig understreke at vold i parforhold og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som jeg tar på det største alvor. Regjeringen gjennomfører en rekke tiltak mot vold i nære relasjoner og vurderer også løpende nye tiltak. Det er avgjørende for tilliten, både for den som er utsatt for vold og for befolkningen generelt, at politi, påtalemyndighet og domstoler håndterer slike saker med det alvor som kreves. Voldsutsatte skal møtes med empati samt kunnskap og innsikt i de særskilte forholdene som kjennetegner voldsutøvelse begått av nærstående.