Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:150 (2015-2016)
Innlevert: 03.11.2015
Sendt: 04.11.2015
Besvart: 13.11.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Hvilke internasjonale konvensjoner med tilhørende paragrafer begrenser mulighetene Den europeiske union (EU) har til å innføre en ny asylordning slik Sylo Taraku foreslår i Klassekampen 3. oktober, er det eventuelt flere internasjonale regler som vil begrense Norges rett til å innføre et slikt system som Taraku foreslår, og bryter Australia i dag noen av disse konvensjonene i måten de praktiserer sitt asylsystem?

Begrunnelse

Sylo Taraku skriver i en kronikk i Klassekampen lørdag 3. oktober at man for å kunne bevare et system som ivaretar asylretten må innføre en ny asylordning. Han foreslår her at EU i stedet for å gi innreisetillatelse – og «midlertidig» opphold – til alle som har en intensjon om å søke om asyl ved EUs yttergrenser, bør disse personene heller henvises til regionale beskyttelsesprogrammer som bør opprettes langs migrasjonsrutene.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er Flyktningkonvensjonen fra 1951, og i tillegg Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), som danner grunnlag for det norske asylsystemet.

Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som er bærekraftig også i en situasjon som nå, med svært høye ankomsttall. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) Om endringer i Statsbudsjettet 2016 og Prop. 1 LS (2015-2016) Skatter, avgifter og toll 2016, fremlagt 30. oktober, foreslår regjeringen en rekke innstrammingstiltak på utlendingsfeltet nettopp fordi vi mener det er nødvendig å begrense ankomstene til Norge. Vi arbeider kontinuerlig med å vurdere hvilke tiltak som vil være mest effektive, herunder mulige regelverksendringer. Dersom det eksisterer begrensninger i det norske regelverket som hindrer oss i å etablere et bedre asylsystem, vil vi vurdere endringer. Arbeidet med innstrammingstiltak pågår allerede, og prioriteres høyt i Justis- og beredskapsdepartementet.

Norge deltar aktivt i det internasjonale arbeidet for å håndtere den internasjonale utfordringen vi står i. EU har blant annet igangsatt et regionalt utviklings- og beskyttelsesprogram (RDPP) i Midtøsten, et program denne regjeringen har støttet med 5 millioner kroner over UDs budsjett. EU er i gang med etableringen av RDPPer for henholdsvis Nord-Afrika og Afrikas Horn, og Norge planlegger å bidra finansielt til begge programmer. Regjeringen er positiv til felles europeiske tiltak som kan gjøre at flere flyktninger ivaretas på en tilfredsstillende måte i nærområdene, og derigjennom forebygger store migrasjonsstrømmer til Europa.

I konklusjonene fra Det europeiske råd 15. oktober 2015 fremgår det at EU skal utforske muligheter for å utvikle sikre og bærekraftige mottakskapasiteter i berørte regioner som kan gi flyktninger og deres familier framtidsutsikter og tilgang til prosedyrer, herunder utdanning og sysselsetting, fram til retur til opprinnelsesland er mulig. Regjeringen er positiv til initiativer for etablering av mottaksfasiliteter i sentrale transittland, både bilateralt og gjennom europeiske tiltak.

Jeg har ikke grunnlag for å foreta en rettslig vurdering av hvordan australske myndigheter håndterer asylsøkere som kommer til landet, men jeg registrerer at Australia har etablert en ordning som antakelig har medført en nedgang i båtsmuglertrafikken til kontinentet.