Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:155 (2015-2016)
Innlevert: 04.11.2015
Sendt: 05.11.2015
Besvart: 13.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvilke strakstiltak har regjeringen satt i verk, evt. hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk, for å avbøte på legemiddelmangelen Norge til tider opplever, og hvilke internasjonale initiativ vil regjeringen ta for å etablere bedre samarbeid mellom landene om forutsigbar forsyningssikkerhet og regulering av tilgangen på legemidler?

Begrunnelse

I et intervju med VG 3.11.15 beskriver direktør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, at legemiddelmangel i Norge er et økende problem som må tas på største alvor. I all hovedsak fungerer forsyningen av medisiner i Norge godt, men det er svært alvorlig at vi til tider opplever at det mangler medisiner som til syvende og sist kan ramme pasienten og kvaliteten på behandlingen. Det haster med å komme med konkrete tiltak som bedrer forsyningssikkerheten for pasienter og sykehus. Statsråden presenterer enkelte tiltak i Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen, men det er behov for mer konkrete strakstiltak som kan igangsettes i Norge. Norge må bidra aktivt for å finne flere holdepunkter sammen med andre land, slik at tilgangen på legemidler reguleres på en mer forutsigbar måte.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Legemiddelforsyningen fungerer i hovedsak godt i Norge. Det er imidlertid registrert et økende antall mangelsituasjoner de senere årene, og som representanten Micaelsen påpeker, er det derfor viktig å vurdere tiltak for å opprettholde en god forsyningssikkerhet.
Legemiddelberedskapen hviler på de grunnleggende beredskapsprinsipper om ansvar, nærhet og likhet. Dette innebærer at ansvaret for beredskap og håndtering av ekstraordinære hendelser i størst mulig grad skal ligge hos den som organiserer tjenestene i normalsituasjonen. I Norge har Helsedirektoratet forvaltet beredskapslagre for legemidler både for spesialist- og primærhelsetjenesten. Beredskapsløsningene har vært fragmentert, og det har manglet en overordnet plan for å sikre at sammensetningen av lagrene er basert på oppdaterte, faglige vurderinger. I 2014 kartla derfor Helsedirektoratet hvilke legemidler det er et særlig behov for å ha i beredskap.
I tråd med beredskapsprinsippene fikk de regionale helseforetakene i 2014 i oppdrag å ta over beredskapssikringen av legemidler som benyttes i spesialisthelsetjenesten fra 1. januar 2015. En prosjektgruppe ledet av Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet en rapport om nasjonal legemiddelberedskap for spesialisthelsetjenesten. Rapporten inneholder anbefalinger for å gi en samlet best mulig legemiddelberedskap og forsyningssikkerhet. Rapporten ble behandlet i møte mellom de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene 18. mai 2015, og møtet sluttet seg til anbefalingene i rapporten og implementeringen av disse. I tillegg til at de regionale helseforetakene har overtatt og oppdatert det nasjonale beredskapslageret for legemidler brukt i spesialisthelsetjenesten fra 1.1.2015, iverksetter de nå en styrket nasjonal funksjon for overvåking av legemiddelmangel ved Oslo Universitetssykehus. Den nasjonale funksjonen skal også ha en støttefunksjon for det lokale og regionale arbeidet med legemiddelberedskap i helseforetakene. Det er etablert et tett samarbeid mellom Statens legemiddelverk og beredskapsfunksjonen ved Oslo Universitetssykehus.
Avtalen mellom Helsedirektoratet og Norsk Medisinaldepot om beredskapslager av legemidler for primærhelsetjenesten utløper ved utgangen av 2015. Helsedirektoratet har anbefalt at denne ordningen avvikles, og erstattes av et krav til legemiddelgrossistene om legemiddelberedskap. I tråd med dette fastsatte departementet 23. september 2015 forskriftsendringer som pålegger legemiddelgrossister å beredskapssikre bestemte legemidler til bruk i primærhelsetjenesten fra 1. januar 2016.
Det europeiske legemiddelbyrå (EMA) har tatt initiativ for å redusere problemet med forsyningssvikt for legemidler. Initiativet omfatter tiltak både for forebygging og for bedre håndtering av oppståtte sviktsituasjoner. Statens legemiddelverk deltar i dette initiativet. Et viktig tiltak for å redusere leveringssvikt knyttet til produksjons- og kvalitetsutfordringer er at produsentene i større grad utarbeider risikobaserte kontinuitetsplaner for sikker forsyning. Legemiddelmyndighetene skal bidra i dette arbeidet ved å utarbeide veiledning til hvordan slike planer skal utarbeides og følges opp. For å forbedre håndteringen av oppståtte situasjoner, skal det etableres bedre informasjonsflyt og koordinering mellom de europeiske legemiddelmyndighetene, og at helsepersonell- og pasientgrupper trekkes sterkere inn i arbeide med å utforme og vurdere tiltak ved forsyningssvikt.