Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:173 (2015-2016)
Innlevert: 06.11.2015
Sendt: 09.11.2015
Besvart: 17.12.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden ta initiativ til å samle aktører som kan bidra med mhelse og velferdsteknologi knyttet til mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger og asylsøkere, slik som NORAD, bistandsorganisasjoner, høgskoler, Abelia og kommersielle aktører som Telenor og CISCO for å vurdere mulige pilotprosjekter for å styrke kapasitet, kvalitet og fordeling av ressurser i helsesektoren?

Begrunnelse

Den store pågangen av flyktninger, asylsøkere og migranter som kommer til Norge i disse dagene utfordrer både kapasitet og fordeling av kompetanse i helsesektoren.
I første omgang utfordres kapasiteten på å undersøke alle som kommer. De nye mottakssentre i Råde og på Storskog vil styrke førstelinja betraktelig. Dernest krever det kapasitet og systemer til å følge opp med informasjon. I de fleste tilfeller vil tradisjonelle brev, som er den mest vanlige informasjonskanalen til norske pasienter, være uegnet da mange har midlertidig bosted og ikke egen postadresse. For de som har behov for behandling og medisinsk oppfølging vil også behandlingskapasiteten bli en knapp faktor.
Ny teknologi gir nye muligheter. Mange av de nyankomne har med seg, eller får, raskt tilgang til mobiltelefoner og elektronisk kommunikasjonsutstyr. Særlig knyttet til informasjon, kan dette gi mulighet for bedre informasjon til de nyankomne og mer effektivitet i helsebyråkratiet. Men også i behandling og oppfølging kan såkalt mhelseteknologi gi viktige bidrag. Elektronisk dosering av medisiner til behandling av tuberkulose (TBC) og oppfølging på avstand er ett konkret eksempel. NORAD og norske aktører samarbeider allerede om slike bistandsprosjekter. Videokonferanse, med god anledning for flere deltakere, deriblant tolk, er et annet eksempel. Særlig knyttet til hud, sår og infeksjoner er dette allerede noe i bruk. Sykehuset Innlandet har over 70 videokonferanse- og telemedisinske installasjoner allerede, mange av dem i nærheten av nyetablerte mottak.
Apper for å få helseinformasjon eller for å kontakte helsehjelp, via tolk, kan være andre eksempler. Eller Airbnb-løsninger for å «koble» syrere med hverandre i Norge. Blant dem finnes også personer med helsefaglig bakgrunn som kan læres opp og få godtgjøring for oppgaver med begrenset ansvar. Blant annet med å være digitale «helseguider» blant sine egne.
Det er ikke å forvente at norske helsearbeidere skal ta på seg oppgaven med å utvikle nye systemer for å drive behandling og oppfølging på i den situasjonen vi er i. Men her finnes det mange ressurser å spille på. I statlig regi er det mulig å spille på Utlendingsdirektoratet, NORAD, Helsedirektoratet, det nye eHelsedirektoratet. Norsk Helsenett og fylkesmennene. For å nevne noen. I kommunal sektor er det naturlig å ta med KS. I frivillig sektor finnes det også kompetanse og ressurser. Dernest er det naturlig å peke på Telenor og andre teleoperatører som en aktør, samt Cisco og ViJu som store aktører innen videokonferanse. Abelia kan være et kontaktpunkt for disse.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold/Papirbredden i Drammen er et ressurssenter for velferdsteknologi. Det samme er Høgskolen i Gjøvik for velferdsteknologi, universell utforming og prosjektet «Connect living». Universitet i Agder er også langt framme i satsing på helse- og velferdsteknologi. I tillegg finnes private aktører som er i gang med å levere løsninger til kommuner innen pleie- og omsorg, til kronikere og innen rehabilitering, som sikkert også er villige til å bidra med sine løsninger.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er glad for at representanten setter m-helse og velferdsteknologi på dagsorden i forbindelse med mottak og oppfølging av flyktninger, migranter og asylsøkere i helse- og omsorgstjenesten.
Jeg ønsker å utnytte mulighetene teknologien gir for bedre kvalitet på tjenestene, og for å gjøre tjenestene mer tilgjengelig for enda flere. Jeg vet at potensialet og utslagsrommet til teknologien er stort. Nye IKT-løsninger og velferdsteknologi gir pasienten og brukeren mulighet til selv å ta avgjørelsen om egen helse, få rask tilgang på helseinformasjon og få tjenester levert hjem. Teknologien gir nye muligheter til å involvere og behandle pasienter enn det tradisjonelle, fysiske møtet mellom behandler og pasient.
Det er kommunen som skal sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen. Dette innebærer at det er helse- og omsorgstjenesten i kommunen som har primæransvaret for asylsøkere i mottak. Hvordan kommunene velger å løse oppgaven og hvilke verktøy de vil bruke, er opp til hver enkelt kommune. Det er kommunen som har ansvar for innføring og drift av egne IKT-løsninger.
Vi kan, som representanten påpeker, bruke ressursene våre mer effektivt ved riktig bruk av og investering i teknologi, herunder velferdsteknologi og m-helse. Oppfølging, behandling og informasjonsutveksling via nettbrett og mobile sensorer er mulighetsskapende. Velferdsteknologi og m-helse kan gi oss mer helse og omsorg for pengene våre. IKT som virkemiddel vil bidra til bedre kvalitet og en mer effektiv kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Det satses på velferdsteknologi og det pågår flere nasjonale prosjekter. Spesielt vil jeg trekke fram det nasjonale prosjektet for oppfølging av kronisk syke på avstand ved hjelp av velferdsteknologi, som startet opp i år. I dette prosjektet bygger vi på de gode løsningene som allerede finnes, og tar alle gode krefter i bruk.
For å lykkes er det viktig at det skapes gode samhandlingsarenaer for helse- og omsorgstjenesten, næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljø, men også for pasienten og brukere. Ny kunnskap og teknologi som øker kvaliteten og produktiviteten må tas i bruk.
Jeg er klar over at dette betinger at det legges godt til rette for at teknologi som utvikles kan tas i bruk både i helse- og omsorgstjenesten og av pasienter og brukere. Det skal lønne seg å være smart: Finne nye måter å levere helse- og omsorgstjenester. Ta i bruk ny teknologi. Jeg mener at dagens finansieringsordninger ikke er tilrettelagt for denne utviklingen. Vi skal derfor jobbe med å utvikle finansieringsordninger som stimulerer til bruk av digital kommunikasjon og nye samarbeidsformer.
For bedre å kunne følge den enkelte asylsøker gjennom hele asylkjeden og ut i kommunene, har Helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet, Utlendingsdirektoratet og Helse Nord RHF etablert et prosjekt for å utvikle et elektronisk ID-kort som skal lette registeringen ved ankomst og følge asylsøkeren gjennom de ulike faser i asylsøkerprosessen. Løsningen skal i første omgang prøves ut i nord.