Skriftlig spørsmål fra Rigmor Aasrud (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:174 (2015-2016)
Innlevert: 09.11.2015
Sendt: 10.11.2015
Besvart: 17.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Rigmor Aasrud (A)

Spørsmål

Rigmor Aasrud (A): Hvordan vil statsråden følge opp at også helseforetaket Sykehuset Innlandet blir en del av de prinsipper som er lagt til grunn i regjeringserklæringen?

Begrunnelse

I regjeringserklæringen sies det at det i hvert enkelt helseforetak gjeninnføres en regel om at rus og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst i bevilgningene som er større enn tilsvarende for somatikk.

I en sak i avisen Oppland Arbeiderblad vises til at psykiatrien i Sykehuset Innlandet må spare 30 millioner kroner i årene som kommer. I samme artikkel opplyses det at tall fra Samdata viser at psykisk helsevern i Oslo har 60 % høyere finansiering enn tilsvarende i Innlandet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen gjeninnførte i 2014 regelen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn somatikk, jf. Prop. 1 S (2013-2014) Tillegg 1 og Stortingets behandling av denne. I samme proposisjon heter det at veksten skal måles gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet, og at styringsparameterne måles på regionsnivå. Dette følger jeg opp gjennom oppdragsdokumentet til de fire regionale helseforetakene. Målet er videreført i 2015 og vil bli videreført i 2016. Regelen måles ved å sammenligne veksten mellom to år.

Stortingsrepresentant Aasrud trekker fram tverrsnittstall for kostnader på helseforetaksnivå innen samme år. Som det går fram av foran måler vi ikke regelen gjennom bruk av tverrsnittstall på helseforetaksnivå.

Det er riktig at kostnadstall fra Samdata 2014 viser at det er forskjeller i kostnader per polikliniske pasient innen psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset Innlandet HF. I følge Samdata 2014 er kostnad per polikliniske pasient i 2014 innen psykisk helsevern for voksne 54 781 kroner ved Oslo universitetssykehus og 29 700 kroner ved Sykehuset Innlandet. Kostnadene varierer mellom sykehus i hele landet. I følge Samdata 2014 er landsgjennomsnittet for kostnad per polikliniske pasient i 2014 innen psykisk helsevern for voksne 30 107 kroner. Intervallet på landsbasis går fra i overkant av 20 000 kroner (Diakonhjemmet sykehus) til i underkant av 55 000 kroner (Oslo universitetssykehus). Det kan være flere årsaker til variasjon i kostnader mellom sykehus. Det kan dreie seg om forskjeller i kompetanse (andel leger/psykologer), dekningsgrad på døgnavdelinger, ulike oppgaver mellom sykehus i tilknytning til regionale funksjoner og effektivitetsforskjeller. Kunnskap om variasjon er generelt en viktig kilde for de regionale helseforetakene som grunnlag i vurderinger av sykehus i egne regioner.

Helse- og omsorgsdepartementet tildeler midler til de regionale helseforetakene etter en inntektsmodell, jf. Stortingets behandling av Regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2009. De regionale helseforetakene har igjen modeller for fordeling av inntekter til helseforetakene i sine regioner. Disse bygger på den nasjonale modellen, men har lokale tilpasninger.

Helse Sør-Øst RHF sine planer for inntektsrammer for årene framover bygger bl.a. på forutsetninger om nasjonal bevilgning av midler til aktivitetsvekst som følge av vekst i befolkningen. Hele Helse Sør-Øst, også Innlandet, forutsettes å ha befolkningsvekst i disse årene. Innlandet får imidlertid lavere befolkningsvekst enn gjennomsnittet i regionen, ifølge SSBs prognoser. Dette medfører at Innlandet samlet sett får en mindre relativ andel av midlene som fordeles i inntektsmodellen. Det er også slik at aldersfordeling og andre sosiale kriterier inngår i modellen, i tillegg til befolkningsmengde. Sykehusområdene får en andel av inntektene som samsvarer med vekst og egenskaper ved den befolkningen de skal betjene. Det er blant annet lagt til grunn forskningsresultater som indikerer en sammenheng mellom forekomstene av psykiske sykdommer og befolkningen i storbyer. Helse Sør-Øst tildeler midler samlet til sykehusområdene og helseforetakene, og det er helseforetakene selv som beslutter intern fordeling ut fra egne behov og prioriteringer.