Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:179 (2015-2016)
Innlevert: 10.11.2015
Sendt: 10.11.2015
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Besvart: 13.11.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Vil statsråden åpne for å i enda større grad legge skjønnsmessige vurderinger til grunn i tildelingen av arbeids-/oppholdstillatelse?

Begrunnelse

De som kommer til Norge, av ulike årsaker, har ofte store utfordringer med inkludering og integrering i lokalsamfunnet. Samtidig har vi veldig mange eksempler på flere som kommer til Norge, blir raskt integrert, skaffer seg jobb og en omgangskrets.

Man blir stadig minnet om eksempler på det siste. I en liten kommune i Norge bor en russisk kvinne som kom til landet gjennom familiegjenforening. Hun er nå separert og grunnlaget for familieopphold er borte. Oppholdstillatelsen går ut i desember.

Hun tjener sine egne penger. Hun har flere egenskaper, som gjør at hun har to faste jobber. Samtidig gjør hun tjenester for sine omgivelser, blant annet baker kaker som folk betaler for. Hun bidrar positivt i samfunnet og ressursene hennes blir satt stor pris på.

Hun jobber i frisørsalong med 80 prosent stilling som manikyrist/pedikyrist. UDI ga imidlertid avslag på søknad om arbeidstillatelse. Dette ble begrunnet med at stilling som manikyrist/pedikyrist ikke blir regnet som faglært arbeidskraft. At arbeidsplassen og lokalsamfunnet etterspør hennes arbeidskraft blir altså ikke vektlagt i vurderingen fra UDI.

Selv om hun også har andre arbeidsforhold, kan ikke dette tas med fordi hun får opplyst at regelverket for opphold sier at man kun kan få opphold basert på stilling hos én arbeidsgiver.

Det er selvsagt viktig at man som utgangspunkt i behandling av saker om opphold, har et tydelig regelverk. Samtidig vet man at situasjonen og arbeidsforhold ofte er såpass komplekse og sammensatt, at skjønnsmessig vurdering er det eneste riktige utgangspunktet for vurdering av blant annet arbeidsopphold.

Bakgrunnen for at Norge gir opphold gjennom arbeid er nettopp fordi vi trenger og ønsker de ressursene søkerne har. Da er det rimelig at man også legger til rette for en vurdering som ikke kun baserer seg på et regelverk som åpenbart ikke alltid gir en god vurdering av de som har en litt mer sammensatt arbeidssituasjon i Norge.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Personer fra utenfor EØS-området kommer til Norge av ulike årsaker og får oppholdstillatelse på ulike grunnlag. Familiegjenforening kan være ett grunnlag for tillatelse, mens arbeid kan være et annet. Oppholdstillatelsen er en midlertidig tillatelse fram til utlendingen har rett til permanent oppholdstillatelse. Det innebærer at dersom grunnlaget for oppholdstillatelsen faller bort, skal utlendingene i utgangspunktet returnere til hjemlandet, med mindre de fyller vilkårene for en annen tillatelse.

Når det gjelder oppholdstillatelse på grunnlag av arbeid, er regjeringens politikk at vi først må basere oss på innenlands arbeidskraft og deretter arbeidskraft fra EØS-området før vi åpner for å ta inn arbeidskraft fra såkalte tredjeland. Dette er bakgrunnen for at personer fra utenfor EØS-området minst må ha kompetanse som faglært før tillatelse gis. Videre må arbeidstilbudet være relevant for kompetansen, og det må i utgangspunktet gjelde heltidsarbeid for en arbeidsgiver og med norske lønns- og arbeidsvilkår.

Dersom vilkårene for en tillatelse ikke er oppfylt, skal utlendingsforvaltningen vurdere om det foreligger sterke menneskelige hensyn som tilsier at utlendingen likevel skal få bli i landet. Dette er en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Personlige forhold og tilknytningen til Norge gjennom familie og arbeid vil være momenter i vurderingen.

Når man har konkrete vilkår for en tillatelse, vil det alltid være noen som ikke oppfyller vilkårene. Etter min oppfatning vil det være krevende å gjøre vilkårene for oppholdstillatelse for arbeidsinnvandrere mer skjønnsmessige og samtidig sikre likebehandling og forutberegnelighet. Jeg mener dagens regelverk med klare vilkår for oppholdstillatelsen sammen med muligheten for en konkret skjønnsmessig vurdering, gir den beste balansen mellom hensynet til innvandringskontroll og hensynet til den enkelte.