Skriftlig spørsmål fra Stefan Heggelund (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:200 (2015-2016)
Innlevert: 13.11.2015
Sendt: 13.11.2015
Besvart: 25.11.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Stefan Heggelund (H)

Spørsmål

Stefan Heggelund (H): Er det meningen at en AAP-mottager kan miste sin ytelse dersom vedkommende søker om uføretrygd, hvilke alternativer finnes i så fall for søkeren og mener statsråden at dette er et hensiktsmessig regelverk?

Begrunnelse

Vi er blitt gjort kjent med at en AAP-mottager fikk beskjed om bortfall av ytelse dersom ikke vedkommendes søknad om uføretrygd ble trukket. Hun er på forlenget AAP (dispensasjon), og psykiater har konkludert med mer enn femti prosent nedsatt arbeidsevne. I Sintefs evaluering av AAP-ordningen kan man blant annet lese at enkelte går for lenge på AAP fordi Nav ikke har kapasitet til å følge opp tettere.

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Jeg vil innledningsvis presisere at en mottaker av arbeidsavklaringspenger (AAP) ikke automatisk mister ytelsen dersom vedkommende søker om uføretrygd.

AAP gis til en person som har fått sin arbeidsevne nedsatt med minst halvparten pga. sykdom, og enten får aktiv behandling, eller deltar på et arbeidsrettet tiltak, eller etter å ha prøvd behandling eller arbeidsrettet tiltak fortsatt anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Personen må bidra aktivt i prosessen med å komme i arbeid. Hvis betingelsene ikke foreligger, faller ytelsen bort.

Hvis NAV-kontoret mener AAP-mottakeren bør vurderes for uføretrygd fordi arbeidsevnen viser seg å være så redusert at den ikke kan utnyttes i ordinært arbeid, kan personen motta AAP etter folketrygdloven § 11-13 andre ledd bokstav c. AAP kan da utbetales i til sammen åtte måneder (4 + 4 måneder) regnet fra kravtidspunktet for uføretrygden.

I noen tilfeller kan personen ønske å søke om uføretrygd, selv om etaten ikke mener personen skal vurderes for uføretrygd. Arbeids- og velferdsetaten må da foreta en selvstendig vurdering av om vedkommende fortsatt har krav på AAP etter hovedreglene, herunder om personen bidrar aktivt i prosessen med å komme i arbeid, får aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak. Så lenge vilkårene for å motta AAP er oppfylt, vil personer som selv ønsker å søke om uføretrygd ha rett til å motta yteslen under søknadsperioden. Dersom vedkommende ikke lenger oppfyller vilkårene for AAP – for eksempel fordi vedkommende ikke bidrar aktivt i prosessen – er det ingen adgang til å innvilge AAP i ventetid på at en søknad om uføretrygd skal bli behandlet. Det gjelder uansett om vedkommende befinner seg innenfor fireårsperioden for rett til ytelsen eller er over på en forlenget periode.

Retten til uføretrygd er blant annet betinget av at søker har gjennomgått hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak for å bedre arbeidsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at slike tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare ytes dersom vedkommende er ferdig avklart. Flere av vilkårene for innvilgelse av uføretrygd beror på skjønnsmessige vurderinger som Arbeids- og velferdsetaten og søker kan ha forskjellige oppfatninger om. Jeg mener derfor det er av stor rettssikkerhetsmessig betydning at det er en mulighet til å søke om uføretrygd, og til å påklage og påanke et eventuelt avslag på søknaden, selv om etaten mener at vilkårene ikke er oppfylt.

Det spørres om hensiktsmessigheten av regelverket. Som nevnt er det flere muligheter til å motta AAP, også når man søker om uføretrygd. Det er imidlertid en forutsetning at vilkårene for å få AAP er oppfylt. Jeg mener at dagens regler på dette området er hensiktsmessige.

Jeg kan for øvrig opplyse om jeg er i gang med en gjennomgang av dagens AAP-ordning. Jeg vil her blant annet vurdere inngangskravene, oppfølging og aktivitetskrav og økt bruk av gradering for å gjøre ordningen mer målrettet og arbeidsrettet, slik at vi i framtiden skal kunne lykkes med en større overgang til arbeid for denne gruppen.