Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til kulturministeren

Dokument nr. 15:204 (2015-2016)
Innlevert: 13.11.2015
Sendt: 13.11.2015
Besvart: 20.11.2015 av kulturminister Thorhild Widvey

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Ser kulturministeren noen utfordringer knyttet til rolleblandingen i å være eier av Norsk Tipping og enerettsinnehaver, spillregulator og -tilsyn samtidig, i en sak som dreier seg om transaksjonen av milliardspillet Extra, og hvorfor legger kulturministeren kun den ene partens (altså Norsk Tippings) forutsetninger og vurderinger til grunn i Prop. 13 L?

Begrunnelse

Kulturministeren er ansvarlig for den statlige politikken og forvaltningen av det norske pengespill- og lotterimarkedet. Dette innebærer å være både regulator og tilsyn. Samtidig eier kulturministeren det statlige aksjeselskapet Norsk Tipping gjennom å være dets generalforsamling.
Stortingsprp. 13L (2015-2016) Endringer i pengespilloven (andel av Norsk Tippings overskudd til helse- og rehabiliteringsformål) omhandler endringer i pengespilloven slik at en prosentandel av Norsk Tippings overskudd i framtiden skal tilfalle helse- og rehabiliteringsformål, formidlet via ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Dette som et vederlag for at ExtraStiftelsen overfører eierskapet til Extra-spillet til Norsk Tipping. Verdien av Extra- spillet, som årlig omsetter for 1 mrd. kr, vurderes i Stortingsprp.13L til kr 600 000.
Kulturdepartementet har gitt spilltillatelsen til ExtraStiftelsen alene. Spilltillatelsen er gitt med hjemmel i lotteriloven og lotteriforskriften, hvor det stilles vilkår for tillatelsen som ExtraStiftelsen oppfyller. Loven og forskriften bygger på en forutsetning om at det er innehaveren av spilltillatelsen som eier spillet og har rett til dets inntekter. ExtraStiftelsen legger derfor til grunn at stiftelsen alene i dag er eier av Extra-spillet.
Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Norsk Tipping og ExtraStiftelsen om driften av Extra-spillet, som Kulturdepartementet har godkjent. I Stortingsprp. 13L er det to parter: Norsk Tipping og ExtraStiftelsen. Kulturdepartementet velger imidlertid å legge kun den ene partens (Norsk Tippings) forutsetninger og verdivurderinger til grunn, uten å problematisere dem. En av disse forutsetningene er at NTs kostnadsdekning har vært i henhold til avtalen, selv om dette er udokumentert. Derfor blir det heller ikke vurdert om ExtraStiftelsen gjennom årene har betalt riktig pris til Norsk Tipping for deres tjenester, noe som kan ha påvirkning på helseformålenes overskuddsandel fremover.
I pressemelding 26. februar 2015 på Regjeringens nettsider, står det at “Lotteritilsynet skal avgjere lotterisøknader”. Endringene i regelverket kom etter påtrykk fra ESA, som åpnet sak mot den norske stat basert på forskjellsbehandling av spillaktører. Man ønsket å imøtekomme ESA ved å avpolitisere avgjørelsene om hvem som skal få spilltillatelse og ikke.
Likevel skriver Kulturdepartementet i Stortingsprp. 13L at “Departementet vil ikke kunne tillate unntak fra omsetningsgrensene for private lotterier i fremtiden, og spillet Extra vil dermed ikke kunne videreføres uten endringer i eierskap og driftstillatelse”.

Thorhild Widvey (H)

Svar

Thorhild Widvey: Bakgrunnen for de foreslåtte endringene i Prop. 13 L (2015-2016) er at EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) i januar 2014 sendte et åpningsbrev til Kulturdepartementet hvor det ble påpekt at det norske lotteriregelverket ikke var i tråd med EØS-avtalen. Et helt sentralt tema i saken har vært at alle private aktører på lotterimarkedet må likebehandles. Det betyr at vi ikke kan særbehandle Extra eller andre private lotterier. På denne bakgrunn utarbeidet Kulturdepartementet et nytt regelverk som åpner for at Lotteritilsynet skal kunne tildele inntil fem lotteritillatelser med kr 300 mill. i årlig omsetning. Dette regelverket skal gjelde for alle private aktører. ESA har nå lukket denne saken. Forskjellsbehandling i form av at Extraspillets unntas fra regelverket ville kunne føre til en ny ESA-sak.
Norsk Tipping er først og fremst et sosialpolitisk verktøy, hvis hovedoppgave er å bidra til at spill tilbys på en ansvarlig måte, og at omfanget av problematisk spillatferd i Norge er så lavt som mulig. Virksomheten genererer samtidig et betydelig overskudd. Det er Stortingets oppgave å fordele dette overskuddet gjennom tippenøkkelen i pengespilloven § 10. Norsk Tipping har ingen interesser knyttet til den faktiske fordelingen av overskuddet. Prop. 13 L inneholder forslag til hvilken andel helse- og rehabiliseringsformål skal ha av overskuddet til Norsk Tipping. Departementets eierskap til Norsk Tipping innebærer følgelig ingen rollekonflikt i denne saken. Jeg vil for øvrig bemerke at det er Lotteritilsynet som fører tilsyn med det norske lotteri- og pengespillmarkedet, ikke Kulturdepartementet slik det legges til grunn i representantens spørsmål.
Departementet har vurdert alle høringsinnspill før proposisjonen ble fremmet for Stortinget. Det er følgelig ikke riktig at det er kun Norsk Tippings forutsetninger og vurderinger som ligger til grunn i proposisjonen, slik det hevdes i spørsmålet.
Jeg vil videre understreke at formålene bak ExtraStiftelsen trolig vil få økte årlige inntekter gjennom å være et ordinært tippenøkkelformål, enn om de blir stående på utsiden som i dag. Det er en langsiktig trend at Norsk Tippings inntekter fra tallspill som Extra svekkes. Samtidig forventer Norsk Tipping at det totale overskuddet likevel vil øke i de nærmeste årene, som følge av at vekst i andre spill i porteføljen vil mer enn kompensere for det forventede omsetningstapet for tallspill. På denne bakgrunn fremstår det som sannsynlig at forslaget i proposisjonen vil innebære en fordel for ExtraStiftelsen, sammenlignet med dagens situasjon.
Jeg vil også minne på at dagens ordning ikke kan videreføres. Det eneste mulige alternativet til å gå inn i tippenøkkelen, hadde vært at Extraspillet søkte på en av de fem tidligere omtalte tillatelsene. Dette hadde imidlertid kun vært mulig om stiftelsen oppfylte vilkårene for en slik tillatelse. De nye tillatelsene er forbeholdt organisasjoner med betydelig internasjonal virksomhet. Bakgrunnen for dette er at disse ikke mottar midler fra tippenøkkelen. I tillegg gikk fristen for å søke på disse tillatelsene ut 1. september, og ExtraStiftelsen har ikke søkt – så dette er uansett ikke et alternativ. Regjeringens forslag ivaretar ExtraStiftelsen og styrker forutsigbarheten ved at de blir et nytt formål som får inntekter fra Norsk Tipping i henhold til tippenøkkelen i pengespilloven § 10.