Begrunnelse

Statoils ansvar og rolle i Angola har de siste årene gjennomgått endringer. I desember 2011 fikk Statoil operatør-status på blokk 38 og 39, og kom i partnerposisjon på blokk 22, 25 og 40 i Kwanza-bassenget, hvor det letes etter olje dypt offshore (pre-salt).
Statoil har, i tråd med våre forventninger, tatt en rolle i Angola hvor selskapet relativt sett er sitt ansvar bevisst for å spre åpen informasjon om virksomheten. I tillegg til å forholde seg til nasjonalt lovverk har Statoil støttet utvinningsindustrien sitt åpenhetsinitiativ, EITI. Selskapet har også over flere år rapportert sine innbetalinger til myndighetene på en land-for-land-basis, og er bundet av OECD sine konvensjoner om åpenhet. Økonomisk rapportering og vilje til å la seg etterprøve er viktige kjennetegn for oljeselskap i land hvor demokratisk kontroll og alminnelige rettsprinsipper gjør seg gjeldende. Åpenhet om oljebetalinger vil være helt avgjørende for Angola om landet skal sette en demokratisk kurs.
Angola er Norges viktigste handelspartner i Afrika sør for Sahara, og var etter borgerkrigens slutt i 2002 en av verdens raskest voksende økonomier. I løpet av en tiårsperiode så landet nesten en tidobling av BNP samtidig som barnedødelighetsratene fra krigen knapt gikk ned, i følge tall fra Verdensbanken. Angola er rangert på bunnen av Transparency International sin korrupsjonsindeks. Samtidig er Isabel dos Santos, datter av landets president siden 1979, Afrikas rikeste kvinne.
Som det framkommer av Statoils egne rapporter, betalte selskapet 3,1 milliarder kroner i signaturbonus i samband med konsesjonsrunden i 2011. Dette er en type bonus som går til myndighetene som gir konsesjon for leteboring. Utover disse bonusene, gikk 281 millioner kroner til «sosiale fond», som i følge kritisk gravejournalistikk både har politisk tilknyttede eiere og liten aktivitet sammenlignet med sine økonomiske ressurser.
Videre har det vært meldt flere ganger at Statoil har samarbeidet med angolanske oljeselskap hvor aksjonærenes identitet ikke har vært kjent. I følge Dagens Næringslivs oppslag høsten 2014 er det all grunn til å frykte at den politiske eliten i landet har brukt skalkeskjul som selskapet «Somoil» til å tilrane seg befolkningens sårt trengte oljemidler.
Statoil har et særskilt ansvar for å sikre at man opptrer ryddig, og må derfor være på vakt over for mulige korrupte aktører i et land med svært stor risiko og konsentrasjon av makt. Tross bekymringsmeldinger om hvor disse bonusutbetalingene har tatt veien, har Statoil på gjentatte spørsmål om detaljene rundt disse overføringene unngått å svare.
Norge har tatt mål av seg å være et foregangsland i kampen mot kapitalflukt, skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet. En naturlig konsekvens av dette er at staten, som Statoils hovedaksjonær, krever åpenhet om økonomiske transaksjoner og egentlig eierskap.