Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:210 (2015-2016)
Innlevert: 16.11.2015
Sendt: 16.11.2015
Besvart: 23.11.2015 av olje- og energiminister Tord Lien

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvordan sikrer statsråden at Statoils aktivitet i Angola skjer uten å bygge opp om korrupsjon i et av verdens mest korrupsjonsutsatte land?

Begrunnelse

Statoils ansvar og rolle i Angola har de siste årene gjennomgått endringer. I desember 2011 fikk Statoil operatør-status på blokk 38 og 39, og kom i partnerposisjon på blokk 22, 25 og 40 i Kwanza-bassenget, hvor det letes etter olje dypt offshore (pre-salt).

Statoil har, i tråd med våre forventninger, tatt en rolle i Angola hvor selskapet relativt sett er sitt ansvar bevisst for å spre åpen informasjon om virksomheten. I tillegg til å forholde seg til nasjonalt lovverk har Statoil støttet utvinningsindustrien sitt åpenhetsinitiativ, EITI. Selskapet har også over flere år rapportert sine innbetalinger til myndighetene på en land-for-land-basis, og er bundet av OECD sine konvensjoner om åpenhet. Økonomisk rapportering og vilje til å la seg etterprøve er viktige kjennetegn for oljeselskap i land hvor demokratisk kontroll og alminnelige rettsprinsipper gjør seg gjeldende. Åpenhet om oljebetalinger vil være helt avgjørende for Angola om landet skal sette en demokratisk kurs.

Angola er Norges viktigste handelspartner i Afrika sør for Sahara, og var etter borgerkrigens slutt i 2002 en av verdens raskest voksende økonomier. I løpet av en tiårsperiode så landet nesten en tidobling av BNP samtidig som barnedødelighetsratene fra krigen knapt gikk ned, i følge tall fra Verdensbanken. Angola er rangert på bunnen av Transparency International sin korrupsjonsindeks. Samtidig er Isabel dos Santos, datter av landets president siden 1979, Afrikas rikeste kvinne.

Som det framkommer av Statoils egne rapporter, betalte selskapet 3,1 milliarder kroner i signaturbonus i samband med konsesjonsrunden i 2011. Dette er en type bonus som går til myndighetene som gir konsesjon for leteboring. Utover disse bonusene, gikk 281 millioner kroner til «sosiale fond», som i følge kritisk gravejournalistikk både har politisk tilknyttede eiere og liten aktivitet sammenlignet med sine økonomiske ressurser.

Videre har det vært meldt flere ganger at Statoil har samarbeidet med angolanske oljeselskap hvor aksjonærenes identitet ikke har vært kjent. I følge Dagens Næringslivs oppslag høsten 2014 er det all grunn til å frykte at den politiske eliten i landet har brukt skalkeskjul som selskapet «Somoil» til å tilrane seg befolkningens sårt trengte oljemidler.

Statoil har et særskilt ansvar for å sikre at man opptrer ryddig, og må derfor være på vakt over for mulige korrupte aktører i et land med svært stor risiko og konsentrasjon av makt. Tross bekymringsmeldinger om hvor disse bonusutbetalingene har tatt veien, har Statoil på gjentatte spørsmål om detaljene rundt disse overføringene unngått å svare.

Norge har tatt mål av seg å være et foregangsland i kampen mot kapitalflukt, skatteunndragelse og økonomisk kriminalitet. En naturlig konsekvens av dette er at staten, som Statoils hovedaksjonær, krever åpenhet om økonomiske transaksjoner og egentlig eierskap.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Statoils virksomhet genererer store inntekter. Gjennom skatter, produksjonsdelingsavtaler, signaturbonuser mv. betaler Statoil betydelige summer hvert år til myndighetene i landene der selskapet driver utvinning av petroleum. Som representanten Skei Grande påpeker i sitt brev, har Statoil tatt en ledende rolle blant større oljeselskaper når det kommer til åpenhet rundt slike pengestrømmer. Statoil var et av de første store olje- og gasselskapene som frivillig startet med å oppgi informasjon om inntekter og utbetalinger til myndigheter i de landene der selskapet har virksomhet.

Regjeringen uttrykker i Meld. St. 27 (2013-2014) Et mangfoldig og verdiskapende eierskap (eierskapsmeldingen) forventninger til selskaper med statlig eierandel innenfor arbeidet med samfunnsansvar. Dette fikk en bred tilslutning i Stortinget da meldingen ble behandlet 5. februar 2015, jf. Innst. 140 S (2014-2015). Det forventes blant annet at selskapene skal være ledende innen samfunnsansvar på sine områder, at selskapene har fastsatt etiske retningslinjer og at disse er offentlig tilgjengelig. Det forventes at arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer, at styrene har en aktiv og sentral rolle, og at de rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning. Det stilles konkrete forventninger til selskapenes arbeid mot korrupsjon og for åpenhet i økonomiske transaksjoner.

I eierdialogen mellom Olje- og energidepartementet og Statoil er selskapets oppfølging av regjeringens forventinger på dette området et sentralt tema.

Statoil er ledende i sin rapportering om samfunnsansvar herunder arbeid mot korrupsjon og for åpenhet i økonomiske transaksjoner. Dette kommer til uttrykk i Statoils årlige bærekraftrapport, samt detaljert rapportering for øvrig. Samlede betalinger til Angola var om lag 23 mrd. kroner i 2014. I Statoils rapportering er dette også oppgitt på prosjektnivå.

Statoil oppgir at selskapet har nulltoleranse for korrupsjon, og jobber systematisk og målrettet for at dette skal overholdes. Hele konsernet er omfattet av et antikorrupsjonsprogram som inkluderer pliktige prosedyrer utarbeidet for å overholde gjeldende lover og regelverk. Programmet omhandler også relevante tema som gaver, interessekonflikter m.m. Alle ansatte må hvert år skriftlig bekrefte at de forstår og vil opptre i samsvar med selskapets etiske retningslinjer som blant annet beskriver forventet opptreden i forhold til temaer som antikorrupsjon. Statoil gjennomfører også omfattende undersøkelser (due diligence) av partnere og leverandører for å unngå lovbrudd og tvilstilfeller på dette feltet. I 2014 undertegnet Statoil antikorrupsjonsinitiativet Call to Action fra FNs Global Compact, som er en oppfordring fra privat sektor til myndigheter om å motarbeide korrupsjon og sikre god styring.

Statoil har de siste årene kommet høyt på rangeringer i regi av Transparency International, en organisasjon som jobber for å bekjempe korrupsjon. I 2012 ble Statoil kåret av Transparency International til det mest åpne selskapet av 105 store globale selskaper. I 2015 kom Statoil på tredjeplass i en rangering av selskaper med størst åpenhet i selskapsrapporteringen.

Jeg legger til grunn at Statoil prioriterer arbeid mot korrupsjon høyt og at selskapet gjennomfører aktsomme og grundige vurderinger når det gjelder problemstillinger knyttet til korrupsjon for virksomheten i tråd med sine egne retningslinjer.

Rolle- og ansvarsfordelingen mellom aksjonærer, styre og ledelse fremgår av selskapslovgivningen, samt statens egne prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.

I eierskapsmeldingen er regjeringen tydelig på at det er selskapenes styrer som har ansvaret for å vurdere hvordan forventningene fra staten som eier best kan følges opp, og for at disse operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte.