Skriftlig spørsmål fra Bente Stein Mathisen (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:218 (2015-2016)
Innlevert: 17.11.2015
Sendt: 17.11.2015
Besvart: 25.11.2015 av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson

Bente Stein Mathisen (H)

Spørsmål

Bente Stein Mathisen (H): Vil statsråden se på muligheten for at klær blir definert som et hjelpemiddel, på lik linje med ortopediske hjelpemidler som sko/fottøy?

Begrunnelse

Å finne gode klær når man har en kropp som mangler ben, armer eller når kroppen har en fasong som ikke passer inn i konfeksjonssydde klær er en stor utfordring, ikke bare økonomisk, men fordi det er et svært begrenset tilbud.

Mennesker med kropper som ikke er helt «A 4» opplever det ofte umulig å finne egnede klær i det eksisterende markedet. Noen får hjelp til å sy om konfeksjonssydde klær, mens andre ender opp med egenproduserte ”tilpassinger”. Ofte kan det være utfordringer i forhold til teknisk-funksjonelle egenskaper ved klærne, men også i forhold til hvordan klærne ser ut, de mer sosiokulturelle faktorene.

”Made to Fit” - er et spennende Forsknings- og utviklingsarbeid som startet i Fjellrypa systue på Skarnes. De tok utfordringen med å sy og tilpasse klær til en liten jente på to år som hadde amputert begge bena. Foreldrene slet med å finne hensiktsmessige klær som kunne brukes både med og uten proteser i barnehagen. Hun krabbet rundt uten protese som medførte at bukser og parkdress ble veldig slitt og fikk hull nesten umiddelbart etter at de ble tatt i bruk.

Gjennom forsknings- og utviklingsarbeidet ”Made to Fit” har bedriften Fjellrypa, i tett samarbeid med Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), funnet at tilbudet av klær tilpasset handikappede eller personer med spesielle behov knyttet til bekledning er så å si fraværende.

Stortinget ratifiserte FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i 2013. Intensjonen er et samfunn med plass til alle, uavhengig av funksjonsevne. Mange funksjonshemmede trenger hjelpemidler og tilrettelegging for å ta mer aktivt del i samfunnsliv og arbeidsliv. Tilrettelegging og hjelpemiddel handler også om klær. Klærne må være funksjonelle, lette å få på seg og de må passe til den aktiviteten vi deltar i.

Klær faller i dag ikke inn under definisjonen av hjelpemidler. Derimot er fottøy definert som ortopedisk hjelpemiddel og har fått en post på statsbudsjettet. De som trenger spesialtilpassede sko, betaler en egenandel likt det et vanlig par sko koster, men får dekket merkostnaden med å tilpasse skoene.

Klær og Fottøy henger sammen. Derfor bør det vurderes om klær også kan bli definert som hjelpemiddel på lik linje med fottøy for de personer som trenger spesialtilpasning og «skreddersøm».

Robert Eriksson (FrP)

Svar

Robert Eriksson: Representanten stiller spørsmål vedrørende stønad til klær gjennom folketrygden.

Representanten viser til at personer med avvikende kroppsform har behov for spesialsydde klær. Det gis i dag stønad fra folketrygden til såkalt grunnmønster. Grunnmønsteret brukes som utgangspunkt for å sy klær individuelt for en bruker. En person som får et slikt grunnmønster, kan også få stønad til dokumenterte utgifter til selve sømmen av klærne. Stønad gis til personer med avvikende kroppsform.

Jeg har nylig tatt initiativ til en gjennomgang av ordningen med grunnmønster. Arbeids- og velferdsdirektoratet har foretatt gjennomgangen, og kommet med forslag til justeringer i dagens ordning. Dette dreier seg hovedsakelig om justeringer som forenkler ordningen, samt sørger for bedre informasjon om denne. Det er pekt på at for få personer som kan være berettiget denne stønaden er kjent med at den faktisk finnes.

Stønad til hjelpemidler og andre tiltak etter folketrygdloven kapittel 10 gis for å kompensere for ekstrautgifter personer med en funksjonsnedsettelse har som følge av sykdom, skade aller lyte. Det vil således ikke være aktuelt å gi stønad til klær generelt, da dette er en utgift alle mennesker har. Det som må kompenseres, er ekstrautgiftene disse personene har som følge av en avvikende kroppsform, noe som også er formålet med dagens ordning.

Departementet tar også sikte på å gjennomgå grunnstønadsordningen. Det vil i forbindelse med en slik gjennomgang vurderes hvorvidt deler av denne ordningen bør ses i sammenheng med grunnstønaden. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter at denne gjennomgangen er avsluttet.