Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:239 (2015-2016)
Innlevert: 19.11.2015
Sendt: 20.11.2015
Besvart: 30.11.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Mener statsråden det er riktig at pasienter som er feilbehandlet ikke får beskjed om at de er feilbehandlet, med mindre den som er ansvarlig for feilen selv forteller det, og vil statsråden foreslå de nødvendige endringer for å sikre den som er utsatt for feilbehandling får rett til å få vite om det?

Begrunnelse

NRK Sørlandet melder følgende om saken:

"I perioden fra 2003 til 2013 behandlet Fylkesmannen i Vest-Agder 12 tilsynssaker og klagelignende henvendelser mot legen."

Videre:

"Av de 70 journalene og to konkrete pasientklager som ble gjennomgått, fant Helsetilsynet at 38 pasienter ble behandlet uforsvarlig – blant dem pasienter med diabetes, gravide, pasienter med kols/astma, små barn, pasienter med høyt blodtrykk og med lavt stoffskifte."

"Helsetilsynet sier at de etter pasientrettighetsloven ikke har plikt til å gi pasienter informasjon – og at det er unntaksvis at de gjør det."

Slik saken fremstilles er det mangler i lovverket som gjør at det ikke foretas varsling, dersom dette er riktig er det en svakhet i lovverket som det bør ryddes opp i, raskest mulig.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortingsrepresentanten reiser et viktig spørsmål som har et klart svar; - Pasienter skal selvfølgelig få beskjed dersom de har vært utsatt for feilbehandling.

Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Ansvaret er både et ansvar for at nødvendige helse- og omsorgstjenester er tilgjengelige, og et ansvar for planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering av virksomheten, slik at tjenestenes innhold, omfang og kvalitet er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Ansvaret for å korrigere virksomheten innebærer også at kommunen må sørge for at pasienter som har blitt utsatt for feilbehandling blir fulgt opp på forsvarlig måte. I tilfeller hvor pasientenes fastlege er fratatt autorisasjonen må for eksempel pasientene få beskjed om dette, slik at de kan få ny fastlege og at mulig feilbehandling kan rettes opp.

Kommunens informasjonsplikt til pasienter og brukere fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 a. Kommunen skal sørge for at det gis slik informasjon som pasient og bruker har rett til å motta etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2. Bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2014. Hensikten med bestemmelsen var nettopp å tydeliggjøre kommunens ansvar på overordnet nivå. Tilsvarende plikt gjelder for helseinstitusjoner etter spesialisthelsetjenesteloven. På side 20 i Prop. 100 L (2012-2013) Endringer i pasient- og brukerettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.) uttales det bl.a. følgende:

"Etter departementets vurdering er det et poeng å synliggjøre informasjonsansvaret på systemnivå i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer at ansvaret for å sørge for at slik informasjon gis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil ligge på kommunen og på helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Det enkelte helsepersonell har allerede i stor grad en selvstendig informasjonsplikt til pasienter ved pasientskader. En ytterligere synliggjøring og presisering av ansvar på systemnivå vil kunne bidra til at ansvaret for å gi informasjon til pasient/pårørende ikke "pulveriseres" når flere helsepersonell har vært involvert i hendelsen. Videre er det grunn til å tro at en slik plikt vil kunne bidra til at arbeidet med å sette i verk tiltak for å forhindre at lignende hendelser skjer igjen får økt oppmerksomhet fra virksomhetens ledelse og at det igjen kan bidra til at pasientsikkerheten styrkes."

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 har pasienter og brukere bl.a. rett til informasjon ved påført skade eller alvorlige komplikasjoner. Det skal samtidig informeres om adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning, til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og adgangen til å anmode tilsynsmyndigheten om vurdering av eventuelt pliktbrudd etter pasient- og brukerrettighetsloven.

Bestemmelsen slår også fast at dersom pasienten eller brukeren blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, og utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko, skal pasienten eller brukeren også informeres om hvilke tiltak helse- og omsorgstjenesten vil iverksette for at lignende hendelse ikke skal skje igjen.

Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.

Videre fremgår det at brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

Statens helsetilsyn har etter helsepersonelloven § 66 plikt til å "varsle arbeidsgiver ved advarsel, tilbakekall, frivillig avkall eller suspensjon av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett eller begrensning av autorisasjon." Med arbeidsgiver menes også offentlig myndighet som har driftsavtale med helsepersonellet, dvs. at kommunen skal varsles når helsepersonellet er en fastlege.

Varslingsplikten gjelder også hvis helsepersonellet driver selvstendig praksis med driftsavtale, når det foreligger berettiget mistanke om at vilkårene for nevnte vedtak foreligger, og vedtaket vil få betydning for muligheten til å oppfylle driftsavtalen. Liknende bestemmelse fremgår av tilsynsloven § 2. Varslingsplikten gjelder også for fylkesmannen.

Statens helsetilsyn har videre det overordnende faglige tilsynet med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i lover og forskrifter, jf. tilsynsloven § 1. Det er Fylkesmannen som fører tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i fylket. Tilsynet kan for eksempel omfatte kommunens etterlevelse av informasjonsplikten til pasienter etter helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 a.

Det er viktig at gjeldende regelverk er kjent, etterleves og håndheves. Helsedirektoratet gav i juli i år ut en veileder om pasienters, brukeres og nærmeste pårørendes rett til informasjon ved skade eller alvorlige komplikasjoner som utdyper regelverket. Jeg vil be Helsedirektoratet vurdere om det er behov for ytterligere tiltak for å gjøre regelverket kjent.