Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil helseministeren sikre at den gylne regel (om at veksten i psykisk helse skal være høyere enn i somatikken) blir fulgt i 2015, og hvilke tiltak er truffet for å forhindre kreativ rapportering slik at rapportert økning faktisk fører til økt kvalitativ god pasientbehandling?
Begrunnelse
I Prop. 1 S (2015-2016) side 57 oppgis det at oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene fra 2014 om høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionalt nivå, ikke ble innfridd fullt ut i noen helseregion. Foretaksmøtet 1. juni 2015 konkluderte med at det var rom for forbedringer for alle helseregionene, side 257.
I Samdata for 2014 oppgis det at den prosentvise kostnadsveksten til somatiske sykehus var høyere (4,2 prosent) enn til psykisk helsevern (0,7 prosent). Dette gjaldt alle regionene. Fra 2013 til 2014 var det også noe sterkere vekst i årsverk på somatiske sykehus enn i psykisk helsevern. Årsverkene økte med 3 prosent ved somatiske sykehus, 1,2 prosent i psykisk helsevern og 5,5 i TBS. Alle de fire regionene hadde sterkere vekst i årsverk på somatiske sykehus enn innen psykisk helsevern. Den prosentvise veksten i aktivitet var likevel sterkere i psykisk helsevern for voksne enn ved somatiske sykehus. Antall døgnopphold økte med 0,4 prosent i somatiske sykehus, 2,5 prosent i psykisk helsevern for voksne og 5,1 prosent for innleggelser i TSB. Polikliniske konsultasjoner økte ved både somatiske sykehus og i psykisk helsevern for voksne, men veksten var sterkere i psykisk helsevern for voksne (5,1 prosent mot 3,5 ved somatiske sykehus). Innen psykisk helsevern for barn og unge var det også vekst i konsultasjonene på 2,8 prosent. Størst prosentvis vekst var det innen TSB, hvor innleggelser og polikliniske konsultasjoner økte med hhv 5,1 og 7,3 prosent per innbygger 18 år og eldre.
Aktiviteten har altså økt prosentvis mer i psykisk helsevern enn i somatikken jf. foretakenes rapportering, men i antall årsverk og kostnader har psykisk helsevern hatt en lavere vekst enn somatikken.
Samtidig oppgis det i Aktivitetsdata for psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2014, Norsk pasientregister, at 43 prosent av alle avsluttede henvisningsperioder i TBS står uten angivelse av status for individuell plan og det derfor er vanskelig å si noe sikkert om hvor mange pasienter som har individuell plan og hvor mange som burde hatt en. Det oppgis videre at det er mangelfull rapportering på noen sentrale dataelementer i psykisk helsevern for voksne: henvisningsformalitet, lovgrunnlag, individuell plan og hovedtilstand. Og videre at variasjonen i kompletthet er stor; på alle områdene er det noen som rapporterer korrekt og komplett mens andre har svært store mangler.
Media og fagpersoner ved sykehusene har frembragt informasjon som tilsier at en kreativ rapporteringspraksis er utbredt. Helsedirektoratet fant i desember 2014 at Helse Midt-Norge hadde både uklarheter og feil ved sin rapporteringspraksis.
Det er med andre ord fare for at det både rapporteres høyere aktivitet enn hva som faktisk er tilfellet og at muligheten for å måle kvaliteten i den aktiviteten som gjennomføres er mangelfull.