Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:264 (2015-2016)
Innlevert: 26.11.2015
Sendt: 26.11.2015
Besvart: 01.12.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Kan statsråden gjera greie for Justis- og beredskapsdepartementet sitt arbeid med handlingsplanane mot hatefulle ytringar, radikalisering og ekstremisme og korleis politiet prioriterer saker knytt til hatefulle ytringar på internett?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringens politiske erklæring mot hatefulle ytringer ble presentert fredag 27. november 2015. Regjeringen vil oppfordre politiske partier, organisasjoner og andre aktører til å slutte seg til og signere erklæringen. Samtidig la regjeringen fram sin beslutning om at det skal utarbeides en helhetlig strategi for det videre arbeidet mot hatefulle ytringer. Strategien skal gi en samlet oversikt over regjeringens arbeid på dette viktige området, identifisere behov for ny kunnskap og samtidig angi mål for regjeringens fremtidige innsats.

Hatefulle ytringer omfattes av straffeloven § 185. Innenfor den større lovbruddsgruppen hatkriminalitet, har vi straffebestemmelser knyttet til straffeskjerpende omstendigheter, diskriminering, vold, skadeverk og trusler. Derfor må regjeringens helhetlige strategi mot hatefulle ytringer også ses i sammenheng med tiltak som skal inn i regjeringens handlingsplan for LHBT- befolkningen (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Tiltakene som foreslås i regjeringens strategi mot hatefulle ytringer og regjeringens handlingsplan for LHBT- befolkningen, bidrar samtidig til å underbygge og forsterke andre tiltak som vil bli foreslått inn i regjeringens kommende handlingsplan mot antisemittisme.

Tiltakene må også ses i sammenheng med tiltak i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lagt frem i 2014, hvor Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har det koordinerende ansvar for oppfølging av tiltakene. Generelt forebyggende arbeid på tvers av sektorer og tidlig innsats styrkes gjennom planens 30 tiltak med konkret oppfølgingsansvar. Planen er dynamisk, det vil si at eksisterende tiltak kan justeres og at nye er lagt til.

Rapportering på alle tiltakene i handlingsplanen ble sist oppdatert i september 2015, og kan leses på www.radikalisering.no. Jeg vil her nevne de tiltak JD har oppfølgingsansvar for, som også har relevans for forebygging av hatefulle ytringer.

Tipsløsningen på tips.kripos.no har gjennomgått en oppgradering, og i den forbindelse ble kategorien radikalisering og voldelig ekstremisme lagt til. Ny versjon av tipsløsningen ble lansert 1.september 2015. Kripos opprettet også 1. november 2015 en egen side på Facebook, «Nettpatruljen», som svarer på publikumshenvendelser. Arbeidet utføres av politibetjenter, jurister, ingeniører og kommunikasjonsrådgivere med politiarbeid på internett som spesialfelt. På nettsiden skal det bl.a. gis eksempler om varsomhet og vurderinger man bør utvise ved bruk av ulike apper og tjenester.

Som følge av tiltak 13 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, er det ansatt forebyggingskontakter i syv politidistrikt med særskilte utfordringer med hensyn til radikalisering og voldelig ekstremisme. Disse skal ha hovedfokus på forebygging, og fungere som kontaktpunkt for lokale aktører ved bekymring om radikalisering. De resterende 20 politidistriktene har etablert tilsvarende kontaktpunkt. Kripos er en viktig samarbeidspartner for disse ved bl.a. kompetanseheving og utveksling av informasjon.

I dette arbeidet er det også viktig å legge til rette for økt kunnskap, engasjement og deltakelse fra alle offentlige og private aktører som jobber direkte med utsatte personer.

JD lanserte i april 2015 en nasjonal veileder til bruk i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme (jf. tiltak 6). Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, og er tilgjengelig på www.radikalisering.no.

JD utlyste i høst to nye forskningsprosjekter, henholdsvis Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier og Utviklingstrekk og forebyggingsstrategier knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge. Det arbeides nå med søknadene som har kommet inn, og det forventes at kontrakter for oppdragene signeres i løpet av 2015.

Når det gjelder politiets arbeid med saker knyttet til hatefulle ytringer på internett, kan jeg bl.a. nevne at Oslo politidistrikt september 2014 etablerte en egen etterforskningsgruppe for hatkriminalitet. Erfaringene fra denne gruppen er gode, med en dobling i antall registrerte hatkriminalitetssaker så langt i 2015, sammenliknet med året før. Lavere mørketall og bedre oversikt over kriminalitetsbildet gir bedre kunnskap om hvilke tiltak som skal videreføres og opprettes også i andre politidistrikt. Samtidig har den som anmelder hatefulle ytringer ofte et beskyttelsesbehov. I dette arbeidet skal politiet se hen til erfaringene fra Oslo politidistrikt med Trygghetsprogrammet som et tilbud til den som anmelder slike lovbrudd.

Nærpolitireformen skal øke kapasiteten, samt bidra til at kvaliteten i straffesakskjeden forbedres gjennom større og mer kompetente etterforskningsmiljøer i de nye politidistriktene. Samtidig øker antallet politistillinger og etterforskning som fag gis høyere prioritet. Hatefulle ytringer skal registreres og iretteføres etter samme faglige standard uavhengig av bosted, og erfaringer fra Oslo politidistrikt vil være et viktig grunnlag i dette arbeidet.

Når det er sagt, er det viktig å respektere grl. § 100, som omhandler ytringsfrihet.

Det er ikke noen tvil om at denne skal gjelde for alle. Det skal gis rom for integritet, slik at ikke enkelte grupper gjøres mindre i stand til å bidra eller i verste fall fryses til taushet. Alle skal få lov til å ytre sine meninger på en konstruktiv og god måte, og vi ønsker å bidra til et godt debattklima der alle kan og vil delta. Vi har ingen intensjon om å bremse ytringsfriheten, monitorere debatten eller pålegge noen som helst form for munnkurv, men heller legge forholdene til rette for åpne og opplyste offentlige samtaler, jfr. grl. § 100.