Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:270 (2015-2016)
Innlevert: 27.11.2015
Sendt: 30.11.2015
Besvart: 08.12.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Det vert hevda frå justisministeren at dei som kjem til norsk grense har «rett til å reise inn i Noreg og få sin søknad om beskyttelse vurdert her».
Kan statsråden opplyse kvar denne bestemmelsen står i utlendingslova og kva konkrete artiklar i Flyktningkonvensjonen, Den europeiske menneskerettskonvensjonen eller anna internasjonalt regelverk som avgrensar Noreg sitt handlingsrom for grensehandtering og som forpliktar Noreg til å la asylsøkjarar passere norsk grense?

Begrunnelse

Underteikna stilte statsråden 5. november følgjande spørsmål:

«Kan statsråden klargjere om politiet i dag stoppar nokon langs Noreg si grense til Russland, eller blir alle som ønskjer det gitt innreise inn til Noreg der deira søknad om asyl blir handsama, og kva for regelverk og tilhøyrande konkrete paragrafar er det som eventuelt hindrar regjeringa i å innføre visumplikt for innreise inn til Noreg frå Russland?»

På dette spørsmålet svarte statsråden mellom anna at «personer som på norsk grense anfører et beskyttelsesbehov har imidlertid etter utlendingslovens §§ 9 og 28, og etter internasjonale konvensjoner Norge er bundet av, rett til å reise inn i Norge og få sin søknad om beskyttelse vurdert her». Statsråden viste ikkje til kva for konkrete delar av internasjonalt regelverk som avgrensar Noreg sitt handlingsrom i denne saken.

I ein kronikk i Klassekampen onsdag 27. november stiller professor i rettsvitskap, Peter Ørebech, spørsmålsteikn ved svaret frå statsråden. Ørebech skriv mellom anna i kronikken at det ikkje står noko stad at en person som kjem til grensa og søkjer asyl straks skal få tillating til å sleppe inn i riket.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Som redegjort for i mitt skriftlige svar av 12. november d.å. (på spørsmål nr. 156 fra representanten Navarsete) er det utlendingsloven §§ 9 og 28 som angir retten til å søke beskyttelse (asyl) på norsk grense, og retten til innreise uten visum for den som søker slik beskyttelse (asyl).

Dublin III-forordningen, som gjelder som norsk lov, pålegger Norge å behandle en søknad om beskyttelse som fremsettes på vårt territorium, herunder ved grensen eller i transittområder (artikkel 3). FNs flyktningkonvensjon har et forbud mot retur i artikkel 33. I tillegg oppstiller Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 et absolutt og ufravikelig forbud mot tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Bestemmelsen innebærer et forbud mot utsendelse av en person til en stat der personen risikerer å bli utsatt for slik behandling.

Både utlendingsloven, flyktningkonvensjonen, EMK og EU-retten åpner imidlertid for at asylsøkere kan returneres til et trygt tredjeland. Retten til å søke asyl er heller ikke til hinder for at søkerne kan holdes ved grensen og få søknaden behandlet der. I en instruks til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda 24. november d.å. (GI-13/2015) har Justis- og beredskapsdepartementet gitt klare føringer om at asylsøknader fra personer som ankommer Norge etter å ha hatt opphold i Russland, bare unntaksvis vil bli undergitt realitetsbehandling, og at vedtakene skal treffes mens søkerne ennå befinner seg på Storskog grensekontrollsted. Både politiet og UDI har den siste tiden oppbemannet i Øst-Finnmark nettopp med sikte på rask behandling av sakene ved grensen.