Anne Tingelstad Wøien (Sp): Kan statsråden gjøre rede for klassestørrelser og lærerårsverk for første skoleår (6-åringene)i 1997, 2005, 2009 og 2013 og om man nå kan se økt læringseffekt, mestringsopplevelse og bedre psykososiale forhold i skolen etter innføring av ett års lengre skolegang fra 1997?
Begrunnelse
Alle partier er opptatt av tidlig innsats. Regjeringspartiene og samarbeidspartnerne har besluttet å øke antallet lærere på 1-4 trinn i statsbudsjettet for 2016. Senterpartiet har også i sitt budsjett valgt å prioritere 1000 nye lærere for å øke lærertettheten i grunnskolen.
Siden 1997 har 6-åringene gått i skole. Opplæringsloven krevde da at det skulle være to pedagoger til stede i førsteklasser med over 18 elever. Dette kravet ble fjernet i 2003, men loven slår fortsatt fast at det gamle klassedelingstallet skal legges til grunn som et minstenivå for ressurstildeling.
Kunnskapsløftet som ble startet opp i 2006 er en målstyringsplan med mer fokus på normative prøver. I følge utdanningsdirektoratet finnes det ikke statistisk eller forskningsmessig grunnlag for å si noe om hvordan 6-årsreformen har fungert eller om hvor mye lærerressurser som brukes på førsteklassingene i dag.
"Tidlig innsats" har blitt et begrep de fleste utdanningspolitikere benytter seg av, men begrepet defineres ulikt.
Vi vet at motivasjonen er på topp når elevene begynner på første trinn, men synker fram til elevene går ut av 10.trinn. Vi sliter fortsatt med for mye mobbing og for mange elever som dropper ut av skolen og ikke gjennomfører videregående opplæring.