Skriftlig spørsmål fra Per Olaf Lundteigen (Sp) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:321 (2015-2016)
Innlevert: 09.12.2015
Sendt: 09.12.2015
Besvart: 15.12.2015 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Per Olaf Lundteigen (Sp)

Spørsmål

Per Olaf Lundteigen (Sp): Kan statsråden bekrefte at en universitetsutdannet pedagog som styrer i barnehage vil kunne bidra til kompetanseheving og økt status blant barnehageansatte i tråd med Kunnskapsdepartementets strategi, eller er det regjeringens intensjon å hindre universitetsutdannede pedagoger i å være styrer i barnehage, med mindre de har studert i utlandet?

Begrunnelse

Det synes å være bred enighet om at en god barnehage avhenger av personalets kompetanse, og at barnehagene har en nøkkelrolle når det gjelder tidlig innsats for å hindre frafall i skolen. Den private, ideelle barnehagen Røkeberg Kultur- og Naturbarnehage i Vestfossen ansatte i juni 2015 en universitetsutdannet lektor med både 90 vekttall pedagogikk, praktisk pedagogisk utdanning, spesialpedagogikk, utviklingspsykologi og 15 års erfaring som lærer for barn med behov for spesielt tilpasset undervisning, som faglig sett fungerer på 1. trinn. Han har betydelig kompetanse i samhandling med helsestasjon, barnevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste og skolen, og erfaring nok til å veilede personalet i å fange opp barn med spesielle behov så tidlig som mulig. Disse er alle viktige oppgaver for en styrer i barnehage.
Kommunen og Fylkesmannen i Buskerud mener at lektoren ikke er kvalifisert som styrer i barnehage, med begrunnelse i at de mener han mangler barnefaglig kompetanse etter Barnehagelovens § 17, og at videre studium i barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk ikke vil være kompetansehevende, ettersom han ikke har formelle kvalifikasjoner på høgskolenivå for undervisning fra 1. trinn.
Forskrift om godkjenning av kvalifikasjoner åpner for at lærere eller barnehagelærere med utdannelse fra utlandet vil kunne jobbe som barnehagelærer eller pedagog uten godkjenning, dersom barnehagen allerede har dekket bemanningsnorm for barnehagelærere.
I følge Strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020 skal regjeringens mål være å rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen, heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen og øke status for arbeid i barnehage.
Styrers kompetanse er nødvendig for at barnehagen skal kunne sette i gang og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjonen. Forskning viser at man med dagens pedagogtetthet ofte oppnår en utvanning av barnehagelæreres kompetanse, noe som kan motvirkes med god pedagogisk tyngde i ledelsen. Det vil også frigjøre flere barnehagelærere til daglig samspill med barn og veiledning av assistenter. Det burde ikke være tvil om at en universitetsutdannet pedagog i barnehagens ledelse kan bidra til kompetanseheving og økt status for arbeid i barnehager.
Ved behandling av Ot.prp.nr.72 (2004-2005), jf. Innst. O. nr. 117 (2004-2005), uttalte flertallet i familie- og kulturkomiteen om kompetansekravene til styrere og pedagogiske ledere at:

"(...) For å gi kommunene og andre eiere noe større fleksibilitet enn de har i dag, samtidig som grunnleggende kvalitetshensyn ivaretas, foreslås det å åpne opp for andre utdanningsgrupper med relevant utdannelse på høgskolenivå."

I de fleste andre sammenhenger er høgskolenivå lik universitet.
Det er imidlertid åpenbart at dagens regelverk praktiseres slik at det stenger ute kompetanse som vil være ønskelig i henhold til regjeringens ønske om kompetanseheving og et rikt mangfold av barnehager. Lovteksten praktiseres som ett absolutt krav til høgskoleutdanning selv om hensikten var å sikre høgskoleutdanning som minstekrav.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: De ansattes kompetanse er viktig for kvaliteten i barnehagen. I denne sammenheng vil styrers kompetanse naturligvis være særlig viktig, ettersom styrer er leder for barnehagen og har ansvar for å følge opp det pedagogiske arbeidet. Nettopp fordi de ansattes kompetanse er viktig, har Stortinget som et kvalitetssikrende tiltak, valgt å lovregulere kompetansekravene for styrer.
Jeg kan ikke gå inn i den konkrete saken det vises til fra Røkeberg Kultur- og Naturbarnehage. På et mer generelt grunnlag vil jeg vise til at kompetansekravene for å tilsettes som styrer er regulert i barnehageloven § 17. Etter § 17 andre ledd skal «[b]arnehagen ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.» Kompetansekravene for å tilsettes som pedagogisk leder fremgår av barnehageloven § 18. Den som kan tilsettes som pedagogisk leder kan også tilsettes som styrer. Det er derfor viktig å se regelverket om kompetansekrav for styrer og pedagogisk leder i sammenheng. I rundskriv F-08/2006 og F-04/2011 og tolkningsbrev av 27. mai 2015 har departementet gjort nærmere rede for hvilke utdannelser som, sammen med videreutdanning i barnehagepedagogikk, skal regnes likeverdige med barnehagelærerutdanning når det gjelder tilsetting som pedagogisk leder.
Utgangspunktet i §§ 17 og 18 er at styrer og pedagogisk leder skal ha barnehagelæreutdanning.
Når det gjelder styrer, vil imidlertid også personer med lærerutdanning og faglærer med fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn, kunne tilsettes som styrer.
Når det gjelder pedagogisk leder vil, i tillegg til de ovennevnte utdanningene som kvalifiserer for styrer, også spesialpedagog, barnevernspedagog, kateket og lærere og barnehagelærere fra Rudolf Steinerhøyskolen, være kvalifisert. Dette forutsetter videreutdanning i barnehagepedagogikk. I vurderingen av hvilke utdannelser som skal kunne kvalifisere for tilsetting, i tillegg til barnehagelærerutdanning, er det lagt vekt på om utdannelsen gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse, om den gir faglig-pedagogiske perspektiver og har veiledet praksis.
Personer med ovennevnte utdanninger, som i tillegg har hovedfag/mastergrad i barnehagepedagogikk, vil kunne tilsettes som pedagogisk leder uten tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk.
Det er innholdet i utdannelsene som er avgjørende for om utdannelsene kvalifiserer for tilsetting som styrer. Det er ikke avgjørende om en utdannelse regnes som høgskole- eller universitetsutdanning, selv om det er benyttet «høgskoleutdanning» som vilkår i lovens ordlyd. Det at innholdet i utdannelsen er avgjørende, betyr også at en pedagogisk utdannelse fra universitetet ikke uten videre kvalifiserer for tilsetting, med den begrunnelse at universitetsutdannelser ligger på et høyere nivå enn høgskoleutdannelser. De mer teoretiske pedagogiske universitetsutdannelsene som ikke fyller kriteriene om barnefaglig og pedagogisk kompetanse, krav om faglig-pedagogiske perspektiver og veiledet praksis har dermed blitt regnet for å ikke kvalifisere for tilsetting som styrer.
Reglene om kompetansekrav for tilsetting som styrer og pedagogisk leder er til dels kompliserte. I tillegg har struktur og innhold i høyere utdanning endret seg siden dette regelverket ble vedtatt. Departementet har derfor igangsatt et arbeid med å vurdere dette regelverket, herunder om det er behov for eventuelle endringer i kompetansekravene for tilsetting som styrer og pedagogisk leder. Det tas sikte på at dette arbeidet sluttføres i løpet av 2016.