Begrunnelse

Barn har i følge FNs barnekonvensjon rett til å kjenne sine foreldre. Forskning viser også at barn unnfanget med donor sæd har godt av å få vite historien om sitt opphav. Åpenhet om barns unnfangelse svekker ikke barnets tilknytning til sin sosiale far, men styrker tvert imot tilknytning og stabilitet i familien. Frem til 2005 foregikk assistert befruktning i Norge med anonyme sæddonorer. Utfra tidligere anslag kan det være snakk 3000 barn som ble til med anonym sæddonasjon fra 1997 og til loven ble endret. Til tross for lovendringen i 2005 finnes det fortsatt norske barn som unnfanges med anonym sæddonor. I Danmark er det mulig å velge mellom anonym og åpen donor. En del norske kvinner velger befruktning med anonym sæddonor i Danmark framfor åpen donor i Norge. I det siste har vi sett saker i media hvor tidligere anonyme donorer ønsker å la seg registrere slik at barna de er opphav til kan få finne og kontakte dem hvis de ønsker. Mange donorbarn etterspør en slik mulighet. Bioteknologinemda har ment at muligheten for opprette en offentlig tjeneste etter modell av britiske Donor Sibling Link bør utredes. I en slik tjeneste kan man tilby barn unnfanget med anonym donor sæd å registrere seg med donornummer, dersom de har tilgang til dette nummeret. For dem som ikke har et donornummer kan det å registrere seg med DNA være en mulighet for å få det.
Med tanke på at mange norske barn fortsatt unnfanges med anonym donor i utlandet, hovedsakelig i Danmark, bør man også vurdere muligheten for å inngå et samarbeid med danske myndigheter.