Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:323 (2015-2016)
Innlevert: 09.12.2015
Sendt: 09.12.2015
Besvart: 16.12.2015 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Vil helseministeren bidra til å utrede hvordan det raskt, og i offentlig regi kan opprettes et register for at donorbarn- og donorer som ønsker det kan finne hverandre?

Begrunnelse

Barn har i følge FNs barnekonvensjon rett til å kjenne sine foreldre. Forskning viser også at barn unnfanget med donor sæd har godt av å få vite historien om sitt opphav. Åpenhet om barns unnfangelse svekker ikke barnets tilknytning til sin sosiale far, men styrker tvert imot tilknytning og stabilitet i familien. Frem til 2005 foregikk assistert befruktning i Norge med anonyme sæddonorer. Utfra tidligere anslag kan det være snakk 3000 barn som ble til med anonym sæddonasjon fra 1997 og til loven ble endret. Til tross for lovendringen i 2005 finnes det fortsatt norske barn som unnfanges med anonym sæddonor. I Danmark er det mulig å velge mellom anonym og åpen donor. En del norske kvinner velger befruktning med anonym sæddonor i Danmark framfor åpen donor i Norge. I det siste har vi sett saker i media hvor tidligere anonyme donorer ønsker å la seg registrere slik at barna de er opphav til kan få finne og kontakte dem hvis de ønsker. Mange donorbarn etterspør en slik mulighet. Bioteknologinemda har ment at muligheten for opprette en offentlig tjeneste etter modell av britiske Donor Sibling Link bør utredes. I en slik tjeneste kan man tilby barn unnfanget med anonym donor sæd å registrere seg med donornummer, dersom de har tilgang til dette nummeret. For dem som ikke har et donornummer kan det å registrere seg med DNA være en mulighet for å få det.

Med tanke på at mange norske barn fortsatt unnfanges med anonym donor i utlandet, hovedsakelig i Danmark, bør man også vurdere muligheten for å inngå et samarbeid med danske myndigheter.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som kjent vil denne regjeringen evaluere bioteknologiloven. Departementet ga våren 2014 oppdrag til henholdsvis Bioteknologirådet og Helsedirektoratet. Oppdraget til rådet gikk i hovedsak ut på å skape debatt, drøfte de etiske sidene ved bioteknologiloven og oppsummere denne debatten. Oppdraget til direktoratet gikk ut på å gi faglige oppdateringer på feltet. Bioteknologirådet og direktoratet leverte sine rapporter til departementet i august 2015.

Åpenhet overfor barn unnfanget med donorsæd er et av flere tema som gjennomgås. Stortingsrepresentantens forslag om et register for donorbarn og donorer er et relevant tema i den forbindelse.

Jeg mener det er viktig at Stortinget tar stilling til hvordan dette feltet bør reguleres fremover relatert til våre etiske normer og politiske mål. Regjeringen arbeider nå med en melding til Stortinget om bioteknologiloven, med sikte på framleggelse høsten 2016.