Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:330 (2015-2016)
Innlevert: 10.12.2015
Sendt: 10.12.2015
Besvart: 15.12.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Amnesty International, Caritas, Flyktninghjelpen, Noas, Norsk Folkehjelp og Mellomkirkelig råd, skriver i VG 9/12 at Norge bryter folkeretten i behandlingen av asylsøkere som kommer over grensen fra Russland. Lov og regelendringer gjennomført nå, hindrer asylsøker med behov for asyl fra å søke i Norge. Regjeringen har også fjernet retten til advokatbistand.
Kan justisministeren avklare hvordan folkerettens krav om "non refulement-prinsippet" sikres nå og hvordan retten til å søke asyl sikres?

Begrunnelse

Som eksempel kan nevnes: en syrisk krigsflyktning som mangler oppholdsgrunnlag i Russland og ikke får behandlet sin søknad der, får heller ikke behandlet sin søknad i Norge.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Med virkning fra 20. november i år trådte endringer i utlendingsloven § 32 i kraft. Bestemmelsen regulerer når norske utlendingsmyndigheter kan nekte å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl). Lovendringen innebærer at norske myndigheter i flere tilfeller enn tidligere kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad – færre vilkår enn før skal vurderes, hvilket legger til rette for raskere saksbehandling og påfølgende retur. Jeg antar at det er denne regelendringen representanten Andersen sikter til i sitt spørsmål. Jeg vil presisere at lovendringen ikke hindrer personer som mener de har behov for beskyttelse fra å søke om dette i Norge eller på norsk grense. Den innebærer at personer som har oppholdt seg i trygge tredjeland kan returneres dit.
Prinsippet om non refoulement er nedfelt i utlendingsloven § 73 om absolutt vern mot utsendelse. Denne bestemmelsen gjelder ved alle former for vedtak etter loven, jf. bestemmelsens fjerde ledd. Utlendingsloven § 32 tredje ledd fastslår at adgangen til å nekte realitetsbehandling ikke gjelder dersom § 73 er til hinder for det.
Justis- og beredskapsdepartementet har nylig vedtatt en endring i utlendingsforskriften om retten til fritt rettsråd i visse utlendingssaker. Forskriftsendringen innebærer at det ikke gis fritt rettsråd når asylsøknaden er nektet realitetsbehandlet i medhold av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a (utlendingen har fått beskyttelse i et annet land) eller bokstav d (utlendingen har hatt opphold i et land eller område hvor vedkommende ikke var forfulgt). Etter søknad kan det unntaksvis gis fritt rettsråd i medhold av rettshjelplovens alminnelige bestemmelser, dersom det foreligger særskilt behov. Enslige, mindreårige asylsøkere har samme rett til fritt rettsråd som tidligere.
Jeg presiserer at en utlending som nevnt over fortsatt har rett til å la seg bistå av advokat eller annen fullmektig, jf. forvaltningsloven § 12, men vedkommende må altså dekke utgiftene til dette selv.