Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:352 (2015-2016)
Innlevert: 14.12.2015
Sendt: 14.12.2015
Besvart: 05.01.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kostnadsnivået i petroleumssektoren har gått ned, og kraftprisen er vedvarende lav. Det kan muliggjøre at flere felt kan forsynes med kraft fra land.
Kan statsråden opplyse om hvilken kraftpris som legges til grunn i forbindelse med kraft fra land prosjekter og om myndighetene ev. har noen føringer for dette, og når vil innholdet i dokumentet 'Johan Sverdrup Field Power Solution' som bl.a. inneholder forutsetninger for kraft fra land-beslutningen, og som ble holdt hemmelig for Stortinget, bli gjort tilgjengelig?

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: I rammeverket for petroleumsvirksomheten er det en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndighetene og næringen. Myndighetene styrer gjennom tydelige og forutsigbare rammer. Kraft fra land som energiløsning skal alltid vurderes for nye selvstendige utbygginger og ved større ombygginger av eksisterende felt på norsk sokkel. De høye utslippskostnadene som aktiviteten på norsk sokkel står overfor gjennom CO2-avgift og kvoteplikt gjør at rettighetshaverne har sterke insentiver til å redusere utslipp til luft på kontinentalsokkelen.

Det er oljeselskapene som utarbeider plan for utbygging og drift (PUD), herunder utreder kraft fra land som energiløsning.

Slike utbyggingsplaner skal godkjennes av myndighetene. I forbindelse med myndighetenes godkjenningsprosess vurderer Oljedirektoratet selskapenes utredning av kraft fra land som energiløsning. Oljedirektoratet legger til grunn kraftmarkedets vurderinger av framtidig elektrisitetspris når de beregner tiltakskostnader. Kraftprisforutsetningen er en av mange som må gjøres ved slike beregninger.

Dokumentet ”Johan Sverdrup Field Power Solutions” som ble utarbeidet internt i rettighetshavergruppen, inneholder forretningshemmeligheter som departementet har taushetsplikt om, og som en derfor etter offentlighetsloven ikke har adgang til å utgi. Departementet gjorde tilgjengelig de deler av dette dokumentet som ikke er å anse som forretningshemmeligheter på departementets hjemmesider 7. mars 2014.