Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Hvilke avbøtende tiltak vurderes for å forhindre at reindriftsaktørene på Reinøya går konkurs som følge av statsrådens beslutning om å avskjære innsigelsesadgangen fra reindriften i Troms?
Begrunnelse
Viser til reguleringsplan for fylkesveg 863 Langsundforbindelsen
I 2015 vedtok fylkesmannen å oppheve eget vedtak og konkluderte med at det ikke fantes tilfredsstillende konsekvensutredning av følgene inngrepet ville ha for reindriften og at en flyttevei blir stengt av for hele Reinøy reinbeitedistrikt. Departementet valgte å ikke ta fylkesmannens beslutning til følge.
Ifølge erstatningsrapporten til Statens Vegvesen, som er utarbeidet etter at vedtaket om utbygging og traseer allerede var valgt av utbygger, står det at 80 % av kritisk vårbeite blir berørt av utbyggingen og at utbyggingen stenger vårflytteveien om våren for hele distriktet og i konklusjonen sier utrederen at utbyggingen vil skape en situasjon for reindrifta i fremtiden som gjør at reindrifta må ha nye beiteområder. Utredningen har kun dreid seg om å måle ut en pengeerstatning for reindrifta og ikke vurdert om reindrifta kan fortsette med tap av praktisk talt all vårbeite.
Når beslutning om utbygging likevel er tatt, uten å ta hensyn til reindriften, blir spørsmålet om det er mulig å finne avbøtende tiltak som sikrer fortsatt eksistens av denne næringen.
Her har ulike alternativer vært diskutert, slik som etablering av et slakteri for å øke verdien av reinen, samt å tilby etablering av reindrift på Nordkvaløy - en øy uten fastboende med lange tradisjoner for reindrift i tidligere tider.
Jeg mener det ville være trasig dersom denne uryddige prosessen får som utilsiktet konsekvens at lange reindriftstradisjoner går tapt - uten at alle mulige alternative løsninger har vært skikkelig vurdert.