Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:367 (2015-2016)
Innlevert: 16.12.2015
Sendt: 17.12.2015
Rette vedkommende: Barne- og likestillingsministeren
Besvart: 05.01.2016 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Meiner statsråden at foreldrepengeordninga er i strid med EU sitt barselsdirektiv som også gjeld Noreg via EØS avtalen, og vil statsråden ta initiativ til at mor får sin eigen barselpermisjon før den felles, delbare foreldrepermisjonen tre i kraft?

Begrunnelse

I ein kronikk på heimesida til NRK 1. oktober d.d. kan vi lese at dagens foreldrepengeordning er i strid med pliktene våre gjennom EØS-avtalen.
I følgje EU sitt barseldirektiv og EU-domstolen sin praksis, skal ein eigen barselpermisjon vareta særlege behov hos mora og spedbarnet. Barselpermisjonen kan ikkje inngå som ein del av foreldrepermisjonen. Norsk rett og reglar for permisjon etter fødsel tilfredsstiller dermed ikkje dei EØS-rettslege pliktene våre. For å rette opp dette må Noreg innføre 14 ukers barselpermisjon for kvinna som har født, før foreldrepermisjonen som skal delast mellom mor og far startar. Danmark endra permisjonsordninga si i 2013. Det vil under dagens foreldrepengeordning vere enkelt å få til dette også i Noreg.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Eg viser til svar på spørsmål frå stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt av 12. oktober 2015 om forholdet til ILOs mødrekonvensjon og om svangerskapsdirektivet etter EØS-avtalen.
Etter EU sitt svangerskapsdirektiv (rådsdirektiv 92/85/EØF) har kvinnelege arbeidstakarar rett til fødselspermisjon i minst 14 samanhengande veker, som dei kan ta ut før og/eller etter fødselen i samsvar med nasjonal rett og praksis. To av disse vekene må bli tatt ut før eller rett etter fødsel. Svangerskapsdirektivet er implementert i norsk rett gjennom EØS-avtalen.
Den norske foreldrepengeordninga er i dag på totalt 49 veker med 100 prosent av berekningsgrunnlaget, eller 59 veker med 80 prosent av berekningsgrunnlaget. Ordninga er delt i tre: Mor og far har kvar si kvote, i tillegg kjem ein fellesdel.
Mødrer har rett til inntil 3 veker med foreldrepengar før fødselen, og 10 veker etterpå. Seks av desse 10 vekene må bli tatt ut direkte etter fødselen. Til saman har mor 13 veker. Far har ei kvote på 10 veker. I tillegg kjem fellesperioden på 26 eller 36 veker (avhengig av dekningsgrad) som foreldra kan fordele som dei vil. Dersom mor er åleine om omsorgen kan ho ta ut den gjenverande delen av stønadsperioden.
Bakgrunnen for at fellesperioden er såpass lang, er at regjeringa vil gi mødrene og fedrane så stor valfridom som råd når dei skal fordele permisjonen. I praksis tar dei fleste mødrer ut mykje lengre samanhengande permisjonar enn kvota på 13 veker. Tal frå NAV syner at mødrene tok ut heile 77 prosent av foreldrepengedagane som blei utbetalt i 2014. De fleste fedrar som tar ut foreldrepermisjon, tar ut dette i slutten av perioden.
Eg meiner difor at vi i Norge varetar mødrene sitt behov for barselspermisjon langt betre enn det vi er forplikta til etter svangerskapsdirektivet.