Skriftlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:387 (2015-2016)
Innlevert: 18.12.2015
Sendt: 21.12.2015
Besvart: 05.01.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Kirsti Bergstø (SV)

Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Hvordan vil regjeringen sikre sjølaksefiske både som næringsvei og kulturbærer, og hvordan sikres sjølaksefiskerenes interesser i forbindelse med forhandlinger om ny avtale om fisket i Tanavassdraget?

Begrunnelse

Norge skal i henhold til sine internasjonale forpliktelser ivareta samisk kultur, hvor ivaretakelsen av de samiske næringene er av avgjørende betydning. Den sjøsamiske kulturen er særlig truet etter den harde fornorskingspolitikken, og ytterligere av fiskeripolitikken, som har ført til sentralisering og marginalisering av de sjøsamiske samfunn. Sjølaksefisket er en viktig faktor i den sjøsamiske kulturen, både som biinntekt og kulturbærer gjennom et viktig bidrag til tradisjonelt kosthold.
I tillegg til å være forpliktet til å ivareta sjølaksefisket som et viktig materielt grunnlag i sjøsamisk kultur, er Norge forpliktet til å ivareta næringer som er bærer av viktig tradisjonell kunnskap om naturressursene. Dette følger av CBD / Biomangfoldkonvensjonen, som Norge ratifiserte i 1993.
I det tradisjonelle sjølaksefisket eksisterer det avansert kunnskap om fisket i en større biologisk sammenheng, som er overført fra generasjon til generasjon gjennom tidene. Dette er unik kunnskap som må videreføres, og den kan bare gjennomføres gjennom praktisering av fisket. Slik kunnskap blir enda viktigere å ha tilgang til når klimaet er i endring.
Sjølaksefiske er allerede regulert med mer enn 3 måneder.
Det vil si fisketid som er fratatt sjøsamer siden 1960 tallet. Mens turistfiske har i samme tid bare vært økende. I forbindelse med ny avtale om fisket i Tanavassdraget fryktes det for ytterligere innstramminger.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Regjeringen vil sikre at arbeidet med å utforme nye reguleringer for sjølaksefisket skjer med stor grad av medvirkning fra de ulike interessegruppene, blant annet samiske interesser. Målet er å komme frem til et reguleringsregime som er godt tilpasset situasjonen for villaksen, samtidig som de samlede konsekvensene for villaksinteressene blir akseptable. I forbindelse med de nye reguleringene for sjølaksefisket som vil gjelde fra fiskesesongen 2016, er det lagt opp til at Sametinget blir konsultert.
Regjeringen legger vekt på at det nye reguleringsregimet skal baseres på oppnåelse av gytebestandsmål og beskytte de svakeste bestandene i et fiske på blandede bestander. Dette er også i tråd med St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Her ble det varslet at sjølaksefiske må reduseres og sannsynligvis også fases ut i enkelte områder. Dette har vært tilfelle spesielt i enkelte områder sørover i landet, mens det i mindre grad har vært tilfelle i Finnmark, hvor samiske interesser har blitt særlig hensyntatt ved reguleringer av dette fisket.
Forhandlingene med Finland om en ny avtale om fisket i Tanavassdraget har kun dreid seg om fisket i selve vassdraget. Det ble ikke forhandlet om reguleringer i sjølaksefisket. Den eneste koplingen til sjølaksefisket i avtalesammenheng er at fangstene av Tanalaks i sjølaksefisket skal inngå som del av fordelingen av lakseressursene mellom Norge og Finland. Det er enighet om at Norge skal ha ca. 2/3 av ressursen og Finland ca. 1/3. Fangstene av Tanalaks i sjølaksefisket inngår altså i den andelen av ressursen som skal tilkomme Norge.