Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:394 (2015-2016)
Innlevert: 22.12.2015
Sendt: 22.12.2015
Rette vedkommende: Klima- og miljøministeren
Besvart: 07.01.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kan statsråden klargjere om og eventuelt korleis den norske delegasjonen arbeidde for å inkludere matsikkerheit og utfordringar knytta til dette tema i klimaavtala, og vil regjeringa eventuelt utarbeide ein strategi for korleis matvaresikkerheit kan bli integrert betre i norske posisjonar fram mot COP22?

Begrunnelse

Matsikkerheit er for første gong spesifikt akseptert og teke inn i ei global klimaavtale, sjølv om det berre vert referert til matsikkerheit i forteksten av avtala. I avtala står det at ein erkjenner

"the fundamental priority of safeguarding food security and ending hunger, and the particular vulnerabilities of food production systems to the impacts of climate change".

Det finst framleis ingen referanse til matsikkerheit i den operative delen av avtala.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Innledningsvis vil jeg understreke at klimaendringene utgjør den største trusselen mot landbruksproduksjon og matsikkerhet i mange land og regioner. Uten at vi lykkes med innsatsen mot klimaendringer, inkludert arbeidet for redusert avskoging i utviklingsland (REDD+) vil det bli særs utfordrende å brødfø en voksende global befolkning. En effektiv avtale som både begrenser utslippene og tilpasser samfunnet til klimaendringene er den beste rammen vi kan ha for blant annet å sikre matproduksjonen.
Paris-avtalen ble vedtatt 12. desember. Avtalen bygger på Klimakonvensjonen, der det endelige formålet er å "… stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå …" som blant annet skal "… sikre at matproduksjonen ikke er truet". Slik sett er hensynet til matsikkerhet allerede sikret på et nivå "over" den nye avtalen. For å arbeide med disse spørsmålene har det parallelt med forhandlingene om en ny avtale pågått et eget arbeidsprogram som adresserer spørsmål knyttet til jordbruk. Dette programmet vil også fortsette fremover. Rammeverket for REDD+; arbeidet for å begrense avskoging og degradering av skog i utviklingsland, utviklet under Konvensjonen, er også relevant i denne sammenheng. Det er en sentral utfordring å lykkes med å bremse den raske avskogingen i mange utviklingsland uten at dette rammer landenes matsikkerhet. Den raske avskogingen utgjør også en trussel mot matproduksjonen i store områder, bl.a. fordi nedbørsmønstre og vannforsyning blir endret når skogen forsvinner.
I forhandlingene om selve Paris-avtalen har hensynet til matsikkerhet også hele tiden vært viktig for regjeringen. Regjeringen har ment at hensynet best ivaretas gjennom en henvisning i fortalen, og på side 5 i det norske posisjonsnotatet før Paris heter det derfor at "Norge vil også arbeide for at viktigheten og de spesielle karakteristika av landsektoren anerkjennes i fortalen. Dette gjelder særlig dens betydning for matsikkerhet, …" Ved å innta hensynet i fortalen, slik også resultatet ble, er det relevant i alle beslutninger som tas under den nye avtalen, men uten at det er gjort til en del av selve formålet. Regjeringens posisjon har hele tiden vært at formålet med avtalen bør være å sikre utslippsreduksjoner for å forhindre temperaturstigning, og å tilpasse samfunnet til de klimaendringene som uansett vil finne sted selv. Et kort og konsist formål er viktig for å kunne sikre god oppfølging av avtalen, ved at det viser klart hva partene må forbedre hvert femte år når de melder inn sine nye forpliktelser.
Matsikkerhet er med dette er gjort til et relevant hensyn når det skal tas stilling til hvordan partene skal oppfylle sine forpliktelser under avtalen. Dette er svært viktig for å sikre at hensynet til matsikkerhet er med i beslutningsgrunnlaget når land beslutter hvilke tiltak for utslippsreduksjoner og klimatilpasning som skal prioriteres.
Regjeringen vil på fremtidige møter under Klimakonvensjonen, inklusive de som er knyttet til Paris-avtalen, fortsette å arbeide for at hensynet til landsektoren og matsikkerhet ivaretas på en fullt ut tilfredsstillende måte. Strategi for matsikkerhet i et klimaperspektiv (2013-2015) har bidratt til å spisse og synliggjøre Norges satsing på internasjonal matsikkerhet. Hovedlinjene i denne strategien vil ligge til grunn for videre norsk internasjonal satsing på matsikkerhet.