Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:397 (2015-2016)
Innlevert: 05.01.2016
Sendt: 05.01.2016
Besvart: 12.01.2016 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvordan vil regjeringens forslag til endringer i nytt inntektssystem slå ut for den enkelte kommune?

Begrunnelse

Regjeringen har i desember sendt på høring forslag til endringer i det kommunale inntektssystemet, men det er svært vanskelig å lese ut av hvordan endringene vil slå ut for den enkelte kommune. Eventuelle endringer vil bli foreslått i Kommuneproposisjonen 2017 som Stortinget skal behandle i juni 2016.

Konsekvensen av dette er at kommunene i sine prosesser med kommunereform, ikke vet hvilke økonomiske rammebetingelser de har å forholde seg til.

Dette påpekes blant annet av rådmann i Lebesby Harald Larssen i Finnmarken 5. januar som uttaler at:

«Dette skaper bare større usikkerhet, og det blir vanskelig å få til innbyggerinvolvering» og videre «Dersom vi må ha folkeavstemning basert på synsing, så er det veldig problematisk.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen vil legge til rette for sterke lokalsamfunn i hele landet. I høringsnotatet om nytt inntektssystem foreslås det endringer som sikrer gode velferdstjenester i kommunene, samtidig som man fjerner hindringer for kommunesammenslåing og gjør inntektssystemet mer rettferdig. Det foreslås konkrete endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene.

Et viktig tema som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper i kommunal tjenesteproduksjon, og i hvilken grad kommuner skal kompenseres fullt ut for denne typen kostnader. Smådriftsulemper på tjenestenivå, for eksempel på skolesektoren, vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og bli kompensert fullt ut gjennom bosettingskriteriene i kostnadsnøkkelen. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige for alle kommuner. Basistilskuddet, som i hovedsak skal dekke smådriftsulemper til administrasjon, tildeles i dag med et likt beløp per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Ifølge departementets forslag vil kommuner med lange reiseavstander fortsatt få full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå, mens kommuner med kortere reiseavstander vil få lavere kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå om en graderer basiskriteriet.

Et gradert basistilskudd vil frigjøre midler fra basiskriteriet som kan tilbakeføres til kommunene gjennom andre elementer i innbyggertilskuddet. Dette gir mulighet for å overføre midler fra administrasjon til tjenester i kommunene, slik at midlene kommer flere innbyggere i hele landet til gode.

De regionalpolitiske tilskuddene vurderes grundig, og det foreslås endringer i innretningen på noen av disse tilskuddene. Det legges opp til å forenkle tilskuddsstrukturen ved å slå sammen noen av dagens tilskudd, at de regionalpolitiske tilskuddene i større grad knyttes opp til graden av distriktsutfordringer, og at tilskuddene i større grad gis per innbygger i stedet for per kommune. Den siste justeringen vil gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til endringer i kommunestrukturen. Samtidig vil tilskuddet målrettes mer mot kommuner som har reelle distriktsmessige utfordringer, ved at småkommunetilskuddet foreslås knyttet til distriktsindeksen.

Departementet ber i høringsrunden om innspill, kommentarer og prinsipielle vurderinger av de ulike forslagene. Fordelingsvirkninger vil avhenge av hvordan vi utformer endelig kostnadsnøkkel, inkludert strukturkriteriet, de regionalpolitiske tilskuddene og skatteelementene. Først når alle innspill fra høringsrunden er vurdert, vil departementet utforme endelig forslag til nytt inntektssystem, og først da vil fordelingsvirkningene per kommune kunne legges fram. Forslag til nytt inntektssystem med fordelingsvirkninger på kommunenivå vil derfor bli presentert for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2017.

Selv om de konkrete elementene i inntektssystemet skal avklares nærmere, gir høringsnotatet en tydelig retning for endringer i inntektssystemet. Den enkelte kommunes verdi på strukturkriteriet angis i notatet, og det angis noen eksempler på mulige terskelverdier. Dette gir en indikasjon på om kommunene kan forvente å få full kompensasjon for smådriftsulemper til administrasjon i fremtiden. Videre vil kommunens verdi på distriktskriteriet gi kommunen en indikasjon på om kommunen vil være berettiget til småkommunetilskudd.

Samtidig innebærer ordningen med inndelingstilskudd at kommuner som vedtar sammenslåing innenfor rammen av kommunereformen vil beholde tilskudd uavkortet i 15 år, før tilskuddene trappes ned over fem år. Videre vil de motta engangsstøtte og reformstøtte etter en standardisert modell. Slik jeg ser det, har kommunene dermed et grunnlag for å vurdere også de inntektspolitiske sidene av endringer i kommunestrukturen.

Jeg viser for øvrig til at det er vanlig å oppdatere inntektssystemet om lag hvert fjerde år, og at Regjeringen Stoltenberg fremmet forslag til endringer i inntektssystemet uten at dette hadde vært på høring.