Begrunnelse

Antall ventende er et øyeblikksmål som forteller hvor mange henvisninger som er registrert for elektiv behandling på et gitt tidspunkt. I følge Helsedirektoratet påvirkes antall ventende totalt av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet.
Det er kjent at avvikling av pasienter fra ventelister i mange tilfeller ikke skjer rutinemessig knyttet til ordinære arbeidsprosesser, men ved hjelp av dugnader der man rydder i ventelistene. I tilfeller hvor ventelistene ikke er oppdatert, vil volum av ventende være for høyt. Ventetid til behandling påvirkes spesielt i de tilfeller hvor pasientene er blitt behandlet, men ikke blitt avviklet fra ventelistene.
De senere år har de fleste ventelister fått bedre kvalitet og inneholder færre ventende som ikke er reelle. Dette kan måles ved å se på utviklingen av gjennomsnittlig ventetid over år og måle nivået på ventetid dersom man tar vekk langtidsventende. Våren 2014 fremmet Arbeiderpartiet forslag i Stortinget om økt kapasitet i sykehusene og kortere ventetid for pasientene (Dok. 8:62 (2013-2014)).
Der ble det foreslått at regjeringen skulle påse at ventelistene i foretakene ble gjennomgått på en hensiktsmessig måte og at de pasientene som sto på ventelistene ble kontaktet for å avklare om tilstanden er uendret, forverret eller om de har fått behandling et annet sted. Samtidig ba Stortinget regjeringen om at pasientene skulle gis aktiv informasjon om mulighet for kortere ventetider gjennom fritt sykehusvalg i de tilfellene der det er aktuelt. En slik kvalitetsgjennomgang av ventelistene ved helseforetakene ble bedt forelagt Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet i 2015. Dette ble ikke fulgt opp, og regjeringspartiene stemte mot dette forslaget.