Skriftlig spørsmål fra Iselin Nybø (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:428 (2015-2016)
Innlevert: 13.01.2016
Sendt: 14.01.2016
Besvart: 15.01.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Er statsråden enig med høyrepolitikerne på Stortinget i at Statoil bør vurdere utbyttepolitikken på nytt?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv mandag 11. januar tar Høyres parlamentariske nestleder, Nicolay Astrup, og Høyres fraksjonsleder i Miljø- og energikomiteen til orde for at Statoil bør revurdere sin utbyttepolitikk. I en situasjon hvor oljeprisen er dramatisk lav, flere tusen arbeidstakere mister jobben og oljerelaterte selskaper kutter kostnader overalt hvor det er mulig bør det ikke nødvendigvis være sånn at Statoil opprettholder det høye utbyttet til eierne. Dette er undertegnede helt enig i.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Det er naturlig at det er stor offentlig interesse om et så viktig selskap for nasjonen som Statoil, herunder selskapets finansielle utvikling hvor utbyttepolitikken er et viktig element. Som Norges største selskap har Statoil en sentral rolle for verdiskapingen i landet. En forutsetning for størst mulig verdiskaping over tid er en langsiktig og forutsigbar eierskapspolitikk fra statens side. Dette er det bred enighet om i Stortinget.
Regjeringens eierskapspolitikk er forankret i Meld. St. 27 (2013-2014) ”Et mangfoldig og verdiskapende eierskap” hvor det slås fast at målet med statens eierskap i Statoil er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk industrikonsern med hovedkontor-funksjoner i Norge. Selskapet skal drives på et forretningsmessig grunnlag og med sikte på å levere konkurransemessig avkastning. Dette er det også bred enighet om i Stortinget.

Jeg vil benytte anledningen til å minne om Statoils gjeldende utbyttepolitikk:
"Det er Statoils ambisjon å øke den årlige utbyttebetalingen, målt i USD per aksje, i takt med selskapets langsiktige underliggende inntjening. Statoil kunngjør utbetaling av utbytte kvartalsvis. Styret vedtar 1. kvartals- til og med 3. kvartalsutbytte basert på en fullmakt fra generalforsamlingen, mens generalforsamlingen vedtar 4. kvartals (og samlet årlig) utbytte, basert på styrets anbefaling. Styret vil vurdere forhold som forventet kontantstrøm, investeringsplaner, finansieringsbehov og nødvendig finansiell fleksibilitet ved fastsettelse av kvartalsvise utbyttebetalinger og når totalt årlig utbyttenivå anbefales. I tillegg til å betale kontantutbytte, kan Statoil kjøpe tilbake egne aksjer som en del av samlet kapitaldistribusjon til eierne."
Generalforsamlingen gir altså styret fullmakt til fastsette det faktiske utbyttenivået fra 1. kvartal til og med 3. kvartal. 4. kvartals utbytte, og det samlede årlige, vedtas på generalforsamlingen etter styrets anbefaling.
Olje- og energidepartementet følger opp selskapets utbyttepolitikk gjennom faste møter med Statoil. Statens utbytteforventninger baseres på målene som er fastsatt i eierskapsmeldingen om størst mulig langsiktig avkastning. Utgangspunktet er at staten som eier støtter en utbyttepolitikk som fremmer langsiktig avkastning.
Forretningsmessige selskaper hvor staten er aksjonær skal kunne drive sin virksomhet under samme rammevilkår som selskaper de konkurrerer med og hvor staten ikke er aksjeeier. Utbytteforventningene gjøres innenfor rammen av selskapets samlede kapitalstruktur hvor elementer som kontantstrøm, gjeldsgrad, investeringsnivå, kostnadsutvikling og likviditetssituasjon inngår.
Det er selskapets styre og administrasjon sitt ansvar å vurdere selskapets samlede finansielle situasjon og ta stilling til hvordan den skal være for at Statoil best mulig skal kunne møte de utfordringene selskapet står overfor.