Skriftlig spørsmål fra Marianne Aasen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:435 (2015-2016)
Innlevert: 14.01.2016
Sendt: 15.01.2016
Besvart: 21.01.2016 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Marianne Aasen (A)

Spørsmål

Marianne Aasen (A): Mener statsråden at det er nødvendig med en evaluering av databasen CRIStin, og hva er statsrådens syn på denne form for teknologisk infrastruktur?

Begrunnelse

Universitets- og høyskolerådet (UH-rådet) ønsker en evaluering av databasen. Det er omfattende misnøye blant institusjonene som bruker CRIStin, i følge leder av UH-rådet, professor Vidar L. Haanes.

Forskningsdatasystemet har ennå ikke blitt lasta inn på en ny teknologisk plattform, slik det ble lovet da CRIStin ble lansert i 2010. «Laging av rapporter og bibliografier fungerer ikke. Formidling er mest uråd å registrere. Forskarar som formidlar i blogger eller på ulike nettsteder, får ikke dette registrert i CRIStin», er av momentene Haanes trekker frem til Uniforum, gjengitt i avisen Khrono.

Utviklingen av informasjonsteknologi er en av driverne i økonomien og samfunnsutviklingen. Det gir store muligheter også for norske forskningsinstitusjoner. Skal norske miljøer klare å hevde seg også internasjonalt, må digital infrastruktur og nasjonale støttefunksjoner, som CRIStin er, være oppdatert og velfungerende. Hvis ikke vil dette hemme forskerne våre i sitt daglige virke, og kan være en hemsko i den internasjonale konkurransen forskerne kjenner på og blir oppfordret til å hevde seg i.

Derfor er det problematisk når flere peker på at dette systemet fortsatt har flere sentrale utfordringer.

Styreleder i CRISTin, Curt Rice, mener, i følge Uniforum, at «det må vera opp til eigaren vår korleis CRIStin skal styrast».

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: CRIStin 2.0 er forsinket, og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2017. Årsaken til forsinkelsen er at oppdraget med utvikling av systemet er blitt mer komplekst enn først antatt. Blant annet må det nedlegges et betydelig arbeid i å utvikle et mer brukervennlig grensesnitt og mer fleksible muligheter for integrering og utveksling av data med andre systemer. Alt dette gjøres for at CRIStin 2.0 skal bli et så enkelt og godt redskap for brukerne som mulig.

Når det gjelder muligheten for at brukerne selv skal kunne lage rapporter i CRIStin-systemet, så har en stor oppmerksomhet på å finne bedre og mer brukervennlige løsninger i neste versjon av CRIStin. Muligheten for å legge til rette for å registrere blogg vil også være et selvsagt element i CRIStin 2.0, men en vurderer nå om det vil være mulig å legge dette inn allerede i dagens system.

Dialogen mellom CRIStin og departementet er åpen og god, og departementet har god kunnskap både om årsakene til forsinkelsene og de tiltak CRIStin iverksetter for å korrigere disse. En evaluering av CRIStin på det nåværende tidspunkt vil neppe tilføre prosessen noe nytt. Jeg mener det mer fruktbart å vurdere en evaluering etter at CRIStin 2.0 er iverksatt.

Det er viktig at Universitets- og høgskolerådet (UHR), som representerer sentrale brukerne av CRIStin, opplever at dialogen er god. CRIStin har jevnlig kontakt med de råd og utvalg under UHR som har berøringsflate mot CRIStins arbeid. Jeg har i tillegg bedt CRIStin om å ta initiativ til et særskilt møte med ledelsen i UHR for å drøfte den videre utviklingen av det nasjonale forskingsinformasjonssystemet. For øvrig vedtok CRIStins styre i desember 2015 å utvide styringsgruppen for CRIStin 2.0. nettopp for å sikre brukerne bedre innflytelse i prosessen.

Regjeringen er opptatt av modernisering av offentlig sektor. Vi ønsker en effektiv forvaltning av forskningsresultater som grunnlag for å utvikle vårt nasjonale kunnskapssystem. Vi ønsker også at systemet skal være et redskap for å forenkle arbeidsdagen for forskere, ved at data knyttet til forskningsaktiviteten deres kan gjøres enkelt tilgjengelig og kombineres med andre datasystemer. Ikke minst ønsker vi et system som hjelper forskere i søkeprosedyrer til både Norges forskningsråd og EU. CRIStin er verktøyet for å få til dette. I internasjonal sammenheng er vi langt framme. Flere land har kontaktet oss for å lære om hvordan CRIStin-systemet fungerer og hvordan det kan utvikles videre.

Rapporter fra brukere som opplever systemet som utilfredsstillende bekymrer oss. Ut fra den kjennskapen vi har til CRIStin, er vi imidlertid trygge på at vi er på rett vei, men utvikling av komplekse systemer er krevende og tar tid. Derfor er det viktig at CRIStin har en god dialog med brukerne som opplever problemer i utviklingsperioden.