Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:443 (2015-2016)
Innlevert: 18.01.2016
Sendt: 18.01.2016
Besvart: 21.01.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Avisen Glåmdalen melder i dag om en mann som ble påkjørt av en ATV på en gangvei og ble alvorlig skadet med 8 brudd. Føreren stanset, men forlot den påkjørte i hjelpeløs tilstand i kulda, uten å varsle nødetater. Etter 1 time fikk mannen hjelp av en trafikant. Politiet har etter 3 uker ikke vært på åstedet, og har måttet purres på for å hente bevismateriell fra åstedet. Politiet skylder på lav bemanning og prioriteringer.
Er det gitt instrukser eller prioriteringer som nedprioriterer så alvorlige saker?

Begrunnelse

Hendelsen skjedde juleaften. Vedkommende ble funnet av andre trafikanter etter en time. Mannen kunne ha omkommet om ikke andre hadde funnet ham. Det er gitt signalement på gjerningspersonen og det er deler fra skader på kjøretøyet som er funnet på åstedet. Men politiet har ikke vært der og måtte purres flere ganger for å hente bevismateriale. En kan jo også spørre seg hvor vanskelig det kan være å finne en ATV, når mannen selv hadde sagt han bodde i nærheten og ATV-en var skadet.
Å forlate noe skadet er svært alvorlig kriminalitet og det skaper stor utrygghet når politiet ikke sørger for at så farlige trafikanter tas og blir straffet.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Trygghet i trafikken er noe som daglig angår de aller fleste i samfunnet. Det handler om å kunne ferdes trygt og vite at veier og kjøretøy er tilrettelagt for trafikanter. Antall hardt skadde og drepte har gått ned, men det skal uansett jobbes for at enda færre rammes. Når ulykker skjer skal man være trygg på at politi, vegmyndigheter og andre ansvarlige følger opp, etterforsker og iverksetter tiltak for å minske risiko.
Slik spørsmålet er formulert, og fordi behandlingen av enkeltsaker på straffesaksområdet hører under påtalemyndigheten som ledes av riksadvokaten, og fordi enkeltsaker ikke er gjenstand verken for instruksjon fra eller rapportering til Justis- og beredskapsdepartementet, må jeg besvare spørsmålet generelt uten å kunne gå inn på det saksforhold som ligger til grunn for spørsmålet.
Veitrafikkloven 18. juni 1965 nr. 4 § 12 fastsetter at «enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer eller dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til». Dersom denne hjelpeplikten ikke overholdes, vil dette kunne vurderes av påtalemyndigheten som et lovbrudd som straffes med bøter eller fengsel inntil ett år etter samme lovs § 31 første ledd uavhengig om uhellet som sådan vurderes som et straffbart forhold.
Det er ikke fra departementet eller Riksadvokaten gitt retningslinjer om at denne type saker skal nedprioriteres. Riksadvokaten har derimot i Rundskriv 1/2015 Mål og prioriteringer fra straffesaksbehandlingen i 2015 – politiet og statsadvokatene kapittel V Prioriteringer ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning angitt at «Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen bevisst har tatt en risiko som har innebåret nærliggende fare for alvorlig ulykke» er blant de sakstypene som er prioritert av riksadvokaten. Mål- og prioriteringsskrivet gir også anvisning på at «Politimesteren har ansvaret for at alle saker som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer gis forrang dersom det er knapphet på ressurser, uavhengig av hvilken organisatorisk enhet som i utgangspunktet er tildelt etterforskings- og påtaleoppgaver».
Det er behov for et løft og kontinuerlig utvikling av etterforskningsfeltet. Justis- og beredskapsdepartementet har, som en oppfølgning av Anmodningsvedtak 642, mottatt et utkast til en handlingsplan for et løft for etterforskningsfeltet. Utkastet er til behandling i departementet.