Skriftlig spørsmål fra Anne Tingelstad Wøien (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:445 (2015-2016)
Innlevert: 18.01.2016
Sendt: 19.01.2016
Besvart: 26.01.2016 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Anne Tingelstad Wøien (Sp)

Spørsmål

Anne Tingelstad Wøien (Sp): Hvordan vil samferdselsministeren sikre like konkurransevilkår mellom eksisterende løyvehavere i taxi-næringa og nye taxi-aktører som Uber og Haxi?

Begrunnelse

Siden deltjenesten Uber startet opp med persontransporttjenester i Oslo i november har det kommet sterke reaksjoner fra mange hold. Uber ble politianmeldt i Oslo, og i Stavanger etterforskes den mer nasjonale persontransporttjenesten Haxi. Flere av sjåførene har fått forelegg og bilbruksforbud fordi tjenesten ikke tilfredsstiller norske lover og forskrifter. Dersom man transporterer folk for betaling skal man ha løyve eller kjøreseddel.
Uber og Haxi utfordrer den bestående taxi-næringa, men sier selv at de ønsker å bli en del av det ordinære persontransportmarkedet. Alt tyder derfor på at disse tjenestene er kommet for å bli om vi liker det eller ikke fordi tjenestene de leverer oppleves som godt tilgjengelig for publikum. Forutsetningene for å unngå konflikter og bråk er at konkurransen foregår på like vilkår. Taxi-næringa må for eksempel betale moms, ha taksameter, betale skatt og registrere turer. Regjeringen arbeider med nytt regelverk for taxinæringa, men det er svært beklagelig at dette ser ut til å trekke ut i tid. For den bestående taxi-næringa er dette uakseptabelt. Dette handler om å sørge for et lovverk som sikrer like konkurransevilkår og til syvende og sist om levebrødet for mange taxisjåfører.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Det er ingen tvil om at delingsøkonomien, der folk kan møte hverandre og utføre tjenester for hverandre via nye elektroniske plattformer, har mange positive sider. Nye tilbud vokser frem, og ressurser kan utnyttes bedre.
Innenfor drosjemarkedet får vi imidlertid illustrert at det også kan oppstå utfordringer mot den etablerte næringen. Fra myndighetenes side skal vi som et minimum sikre at sikkerheten til passasjerer og sjåfører er ivaretatt. De som kjører bil mot vederlag skal betale skatt og avgift. Det er også viktig å legge til rette for et godt drosjetilbud i hele landet.
Dagens regulering av drosjemarkedet skal ivareta disse hensyn. Derfor operer vi med både løyver for de som driver drosjevirksomhet, og kjøresedler for sjåfører. Flere av de nye tjenestene opererer på utsiden av disse reguleringene. Dette kan skape en konkurransesituasjon som oppleves ulik.
Jeg er opptatt av å ha et sikkert, sunt regulert og godt fungerende drosjetilbud i hele landet. Vi ser for tiden på ulike deler av drosjereguleringen, herunder spørsmål om hvordan, og på hvilke vilkår, vi kan innlemme de applikasjonsbaserte tjenestene i yrkestransportregelverket. Det er også aktuelt å se på dagens regulering av drosjenæring om den er hensiktsmessig. I dette arbeidet har vi dialog med de ulike partene. Vi har foreløpig ikke trukket noen endelige konklusjoner.