Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:448 (2015-2016)
Innlevert: 19.01.2016
Sendt: 20.01.2016
Besvart: 27.01.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Kjenner statsråden til tilfeller der politiet i Norge har foretatt politiske vurderinger vedrørende formidling av objektive beskrivelser av kriminelle forhold eller gjerningsmenn til allmennheten, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at dette skal skje i Norge?

Begrunnelse

Den siste tiden har det i Sverige blitt avdekket at politiet har tilbakeholdt eller bevisst feilformidlet informasjon til allmennheten i saker der gjerningsmannen har en annen bakgrunn enn etnisk svensk. Politisjef Peter Ågren uttalte følgende som en forklaring på at politiet har tilbakeholdt informasjon om gjerningsmenn med en annen etnisk bakgrunn enn svensk: «Det er et ømt punkt, iblant våger vi ikke å si det som det er fordi vi tror det spiller Sverigedemokratene i hendene.» For det første er det en skandale at politiet tar partipolitiske hensyn i sin kommunikasjon. For det andre, og langt mer alvorlig, er dette et hån mot ofrene. Spørsmålsstilleren er også kjent med at svensk politi unnlater å opplyse media og befolkningen om åpenbart relevante forhold ved beskrivelse/etterlysning av antatt gjerningsmann. Blant annet opplyses ikke allmennheten om etnisk eller kulturell bakgrunn. Spørsmålsstilleren vil anta at hudfargen til en etterlyst gjerningsperson vil ha vesentlig betydning for muligheten til å få inn relevante tips, og i siste instans, muligheten for å oppklare saken.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Det er et grunnprinsipp i Norge at politiet skal være politisk nøytralt. Dette er av vesentlig betydning for at politiet skal ha stor tillit i alle deler av det norske samfunn.
I spørsmålet fra representanten Leirstein vises det til situasjonen i Sverige der politiet skal ha tilbakeholdt informasjon om kriminelle handlinger av partipolitiske hensyn. Med forbehold om at jeg ikke kjenner de konkrete hendelsene i Sverige annet enn gjennom det som er presentert i norske medier, vil jeg karakterisere en slik håndtering som uakseptabel. For å opprettholde høy grad av tillitt i befolkningen er det av avgjørende betydning at den informasjonen som formidles fra politiet er korrekt.
Politiets oppgave er å formidle objektiv informasjon om kriminaliteten og utviklingstrekkene innenfor de ulike kriminalitetstypene. Det skal ikke foretas politiske vurderinger ved formidling av beskrivelser av kriminaliteten og utviklingstrekkene.
Når det gjelder situasjonen i Norge har jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at de ikke er kjent med tilfeller hvor en slik håndtering har forekommet. I enkeltsaker kan imidlertid etterforskningsmessige hensyn gjøre det nødvendig å begrense hvilken informasjon gis til offentligheten. Årsaken til dette er blant annet å hindre at eventuelle medskyldige får innsikt i hvilken informasjon politiet sitter på og på den måten forhindre at de tilpasser sine forklaringer, fjerner bevis eller på annen måte motarbeider etterforskningen.
Politiets offisielle kriminalstatistikk baserer seg på antall anmeldte forhold, kriminalitetstype, utvikling innenfor de ulike kategoriene, og utvikling når det gjelder saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanser. Kriminalstatistikken inneholder ikke informasjon om gjerningspersoners alder, kjønn eller etnisk bakgrunn.
Analyser og rapporter om spesifikke forhold, som års- og trendrapporter, kan inneholde mer detaljert informasjon om for eksempel gjerningspersoners kjønn, alder, statsborgerskap og landbakgrunn. I all hovedsak er slike rapporter offentlig tilgjengelig, som for eksempel SALTO- rapporten om ungdomskriminalitet i Oslo, og årlige trendrapporter fra politidistriktene.
Når det gjelder signalement ved etterlysninger vil politiet gi en så detaljert beskrivelse som mulig av alle kjennetegn ved den etterlyste for å sikre gjenkjennelse.
Jeg har tillit til at norsk politi formidler objektiv informasjon til allmenheten uten å ta partipolitiske hensyn.