Skriftlig spørsmål fra Helga Pedersen (A) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:456 (2015-2016)
Innlevert: 20.01.2016
Sendt: 21.01.2016
Besvart: 27.01.2016 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Helga Pedersen (A)

Spørsmål

Helga Pedersen (A): Hvilke konkrete faglige vurderinger ligger til grunn når innvandrings- og integreringsministeren sier at instruksen og praksisen overfor asylsøkere som er kommet over Storskog er i tråd med folkeretten?

Begrunnelse

Statsråden sa på Stortingets talerstol 19. januar at «regjeringen mener at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, der det normalt ikke foreligger fare for at man blir utsatt for umenneskelig behandling, eller blir videresendt til et land med en slik risiko». På spørsmål fra VG i dag kan ikke statsråden konkretisere hvilke fakta og faglige råd hun bygger denne uttalelsen på. Jeg ber derfor om at statsråden redegjør for hvilke fakta og vurderinger fra ulike deler av embetsverket som ligger til grunn for at hun kan si at Russland er et trygt tredjeland, og at regjeringens instruks og praksis er i tråd med folkeretten. Jeg ber også om et svar på hvilken dialog og hva slags forsikringer Norge har fått fra Russland i denne anledning, blant annet hva gjelder de humanitære forholdene for de som returneres og hvordan regjeringen har forsikret seg mot at asylsøkere blir tvunget til å returnere til Syria eller andre utrygge opprinnelsesområder fordi de ikke har tak over hodet eller livsopphold i Russland.

Statsråden har i et tidligere svar til meg, og til Stortinget uttalt at «utlendingsmyndighetene må foreta en konkret vurdering i den enkelte sak». Jeg ber statsråden redegjøre for prosedyrene for denne vurderingen, og hvorvidt det gjøres en individuell vurdering også for personer som har hatt såkalt multivisum som sitt eneste oppholdsgrunnlag i Russland.

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Med virkning fra 20. november 2015 trådte endringer i utlendingsloven § 32 i kraft. Bestemmelsen regulerer når utlendingsmyndighetene kan la være å realitetsbehandle en søknad om beskyttelse (asyl). Lovendringene innebærer at norske myndigheter i flere tilfeller enn tidligere kan nekte å realitetsbehandle en asylsøknad; personer som har oppholdt seg i trygge tredjeland før de ankom Norge, kan henvises til å returnere dit.

I proposisjonen til Stortinget (Prop. 16 L (2015–2016)) er det redegjort for lovforslagets forhold til Grunnloven og våre internasjonale forpliktelser. Tidligere var det et vilkår for å nekte realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d, at utlendingen ville få en søknad om beskyttelse behandlet i tredjelandet. I proposisjonens punkt 5.3 vises det til at dette vilkåret går lenger enn hva som følger av Norges forpliktelser etter folkeretten, og derfor ble vilkåret foreslått fjernet. Det er poengtert at det sentrale vilkåret for å returnere en person til et tredjeland, er at vedkommende ikke risikerer å bli utsatt for behandling i strid med Grunnloven eller våre folkerettslige forpliktelser, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, eller å bli sendt videre til et land der vedkommende risikerer slik behandling, og dette vilkåret må fortsatt være oppfylt.

Jeg ønsker å minne om at et bredt flertall på Stortinget stemte for disse endringene. Bakgrunnen for lovforslaget var den situasjonen vi opplevde i høst, der det i løpet av få uker ankom svært mange asylsøkere over Storskog grenseovergangssted. I løpet av 2015 kom det over 5 500 asylsøkere denne veien, mot i snitt ca. 10 i året de siste årene. Manuelle tellinger viser at det i uke 45 kom hele 1 113 asylsøkere over Storskog. Det var helt nødvendig å iverksette tiltak for å få kontroll på situasjonen.

I etterkant av lovendringene instruerte Justis- og beredskapsdepartementet Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) om behandling av asylsøknader fra personer som har hatt opphold i Russland, herunder om anvendelsen av utlendingsloven § 32 i disse sakene (rundskriv GI-13/2015). I instruksen legges det til grunn at Russland for de fleste tredjelandsborgere er et trygt land, og at utgangspunktet er at en asylsøknad skal nektes realitetsbehandlet dersom utlendingen har hatt opphold i Russland. Dersom det er konkrete holdepunkter for at asylsøkeren står i reell fare for å bli forfulgt i Russland, eller det følger av utl. § 73 tredje ledd skal realitetsbehandling likevel skje.

Situasjonen med en stadig økende asyltilstrømning over Storskog sto høyt på dagsorden både i Justis- og beredskapsdepartementet, i Utenriksdepartementet og i Regjeringen i ukene før lovendringene og instruksen kom på plass. Vi arbeidet med å kartlegge årsaker til den stadig økende tilstrømningen og mulige tiltak som kunne iverksettes for å bremse den. Den 10. november 2015 inviterte statsminister Erna Solberg de parlamentariske lederne til et møte om lovendringsforslagene som var planlagt fremmet 13. november. To uker deretter forelå instruksen om anvendelse av utlendingsloven § 32 i saker der asylsøkere har hatt opphold i Russland. Situasjonen var ekstraordinær og tempoet i arbeidet var også ekstraordinært høyt.

I arbeidet med lovendringsforslagene og instruksen ble det innhentet innspill fra ulike deler av embetsverket. I tillegg til Justis- og beredskapsdepartementet, var også andre departement og underliggende etater involvert. Det var en svært intensiv arbeidsperiode der det både ble innhentet innspill og avholdt hyppige møter mellom de ulike aktørene. Kilder til informasjon om Russland var i hovedsak Utenriksdepartementets vurderinger og informasjon fra Landinfo, som er utlendingsforvaltningens uavhengige organ for landinformasjon. Landinfo bygger sine rapporter på flere ulike kilder, hvilket også fremgår av de ulike publikasjonene.

I arbeidet ble mange hensyn veid mot hverandre. Tiltakene måtte ligge innenfor rammen av våre internasjonale forpliktelser. Samtidig var vi villige til å utnytte det handlingsrommet som fantes, ved å fjerne vilkår som går ut over det vi er forpliktet til etter Flyktningkonvensjonen og EMK, jf. ovenfor.

Regjeringen har blant annet lagt vekt på at Russland er medlemsstat i Europarådet og kontraherende part til EMK. Russland har også ratifisert flyktningkonvensjonen og konvensjonens tilleggsprotokoll, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon mot tortur. Dette er ikke i seg selv tilstrekkelig for å konstatere at returer til Russland ikke er konvensjonsstridige, men basert på en gjennomgang av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) har Regjeringen lagt til grunn at det bare er i enkelte typetilfeller at det vil være risiko for at retur til Russland vil stride mot EMK. Jeg viser til at formuleringen i instruksen om at Russland «for de fleste» tredjelandsborgere vil være trygt, innebærer at departementet var innforstått med at det kan forekomme tilfeller hvor det vil foreligge en viss risiko for at det ikke vil være trygt for en tredjelandsborger å returnere til Russland, og det er tatt høyde for dette i instruksen.

Norske myndigheter har hatt og har fortsatt en konstruktiv dialog med russiske myndigheter om asyltilstrømningen over Storskog. Det har imidlertid ikke vært aktuelt å kreve noen forsikring fra russiske myndigheter knyttet til håndteringen av personer som returneres fra Norge. Dette er heller ikke praksis for andre land vi returnerer personer som ikke har lovlig opphold i Norge til. Norsk asylpraksis kan ikke bygge på det enkelte lands villighet til å gi denne typen garantier, men må bygge på uavhengige og objektive kilder om det aktuelle landets overholdelse av internasjonale forpliktelser.

Utlendingsmyndighetene må foreta konkrete vurderinger i den enkelte sak hvor retur til Russland kan være aktuelt; vernet mot retur i utlendingsloven § 73 må vurderes i alle saker som behandles etter utlendingsloven – det følger både av bestemmelsens fjerde ledd og § 32 tredje ledd. Dersom det er konkrete holdepunkter for at søkeren risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur til Russland, skal altså asylsøknaden likevel realitetsbehandles i Norge. UDI opplyser at de allerede har identifisert noen slike saker.

Representanten Pedersen etterspør prosedyrene for utlendingsmyndighetenes vurderinger. Jeg kan opplyse at UDI har et eget rundskriv som beskriver hvordan de aktuelle sakene håndteres. Rundskrivet er tilgjengelig på UDIs nettsider. UDI opplyser at de i de aktuelle sakene har behov for å få avklart hva søkeren frykter ved retur til Russland og ved en eventuell retur til hjemlandet. Dersom disse forholdene ikke allerede er belyst godt nok eller det fremkommer opplysninger i sakene som avkrever ytterligere informasjonsinnhenting, innhenter UDI supplerende opplysninger før saken avgjøres.

Utlendingsmyndighetene må videre basere sine vurderinger på den til enhver tid tilgjengelige landinformasjon. Dette er informasjon som oppdateres løpende. Jeg ble tidligere denne uken gjort kjent med at UNHCR skal ha opplysninger om to tilfeller av retur fra Russland til Syria i januar 2015, og i dagens møte med UNHCRs regionale representant til Nord-Europa, Pia Prytz Phiri, opplyste hun at UNHCR om kort tid vil oversende en rapport hvor de blant annet vil omtale dette nærmere.

Jeg kan forsikre representanten Pedersen om at dersom det fremkommer nye opplysninger av betydning for praktiseringen av instruks GI-13/2015 vil Justis- og beredskapsdepartementet raskt ta stilling til dette.