Skriftlig spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:460 (2015-2016)
Innlevert: 20.01.2016
Sendt: 21.01.2016
Besvart: 28.01.2016 av kunnskapsminister Elisabeth Vik Aspaker

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at kompetansemålene innen førstehjelp i faget kroppsøving skal nås i skolen, og da spesielt hjerte-lungeredning, slik at vi kommer tilbake på det kunnskapsnivået norske elever hadde i tiden 2006-2011?

Begrunnelse

Hvert år dør ca. 2 500 mennesker i Norge av plutselig uventet hjertestans utenfor sykehus. Dette er 10 ganger flere enn antallet som omkommer i trafikk og drukning tilsammen. Familiene bærer det største tapet, men sjansene for å overleve er 4 ganger høyere blant de som får god hjerte-lungeredning(HLR) før ambulansen kommer.

Norge er ikke lenger "best i klassen." Allerede i 1960 ble opplæring i munn til munn innblåsing obligatorisk i norsk grunnskole. Norge var på ny et foregangsland da Stiftelsen Norsk Luftambulanse(SNLA) i perioden 2006-2011 forestod en HLR aksjon som nådde over 90 % av skolene og lærte i alt over 675.000 nordmenn å redde liv. Dette har bidratt til at flere hjertestanspasienter gjenopplives i Norge enn noe annet land. I 2011 ble prosjektet stanset fordi staten ikke videreførte prosjektet.

Førstehjelp er nevnt som et av kompetansemålene i kroppsøvingsfaget på 4., 7., og 10.trinn, men ordlyden er lite konkret og forpliktende. Det står ikke konkret at elevene skal lære HLR eller bruk av hjertestarter. Det finnes ingen anbefalinger til kursopplegg som lærerne kan bruke for å legge til rette for praktisk og effektiv undervisning. Dette har medført at innholdet i undervisningen er svært variabel og avhengig av lærerens egen kompetanse og interesse for HLR.

Nå foreligger det enkle og effektive kursopplegg for skole-bruk.

Kurs som benytter videobasert læring og tar 30 min. å gjennomføre, hvor 75 % av tiden brukes på praktisk trening på dukke. Lærerens oppgave blir primært å tilrettelegge for bruk av dukke og videobasert læring i skoletimene, og stimulere elevene til videre opplæring av dem hjemme. Studier fra Danmark og Norge viser en spredningseffekt på 2,5 ekstra opplærte for hver elev.

Dette kan bidra til å redde liv tidligere. Materialkostnadene for hver elev er nå kun 1/3 sammenlignet med den tidligere utgaven av kurset som ble benyttet i SNLA sin aksjon i 2006-2011.

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Svar

Elisabeth Vik Aspaker: God kunnskap om livreddende førstehjelp er viktig. Derfor er førstehjelp ivaretatt som kompetansemål på flere trinn i læreplanen for kroppsøvingsfaget. Jeg vil understreke at kompetansemålene i læreplanverket for Kunnskapsløftet er forskrifter og ikke veiledende for skolene. Skolen er forpliktet til å sørge for at elevene får opplæring i tråd med kompetansemålene, herunder for eksempel å kunne "utføre livbergande førstehjelp" slik det står i læreplanen for kroppsøving på 10. trinn. Hjerte- og lungeredning er en naturlig og sentral del av det å kunne utføre livbergende førstehjelp.

Læreplanene er utformet med mål for kompetanse som elevene skal kunne nå, og det er lærernes profesjonelle ansvar å vurdere metoder og virkemidler for å nå målene. Læreplanene skal være tydelige, men de skal samtidig gi et lokalt handlingsrom slik at opplæringen blant annet kan tilpasses lokale forhold. Valg av læremidler og læringsressurser er opp til den enkelte lærer og skole. Det gir organisasjoner eller andre som har utviklet gode undervisningsopplegg med utgangspunkt i læreplanene gode muligheter til å tilby disse til skoleeiere og skoler.