Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:475 (2015-2016)
Innlevert: 22.01.2016
Sendt: 22.01.2016
Besvart: 01.02.2016 av utenriksminister Børge Brende

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Hva gjør utenriksministeren for å sørge for at norsk oljebistand til Angola faktisk bidrar til at folket får nytte av oljerikdommen?

Begrunnelse

Norad-programmet Olje for Utvikling (OfU) driver institusjonssamarbeid med oljedepartementet MINPET i Angola. OfUs mål er at petroleumsressurser i fattige land skal komme folket til gode og bidra til bedre styresett. Risikoen ved OfU er at programmet kan styrke oljeforvaltningen mens politiske maktforhold består, slik at prosjektet ikke bidrar til sitt eget mål. Etter langvarig oljevirksomhet er Angola svært udemokratisk med svært skjev fordeling av rikdom. Eliten beriker seg enormt på folkets bekostning. Norskeide Statoil har stor virksomhet i landet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har bedt olje- og energiministeren avklare om store utbetalinger fra selskapet i Angola er i samsvar med norske regler. I en risikoanalyse MDG har lest kritiseres nå OfUs Angolaprosjekt hardt for å ikke bidra til prosjektmålet.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Formålet med utviklingssamarbeidet med Angola er å bidra til bedre forvaltning av landets naturressurser og styrket arbeid med menneskerettigheter. Det overføres ingen direkte midler til angolanske myndigheter.
Av den norske bistanden til Angola på vel 53 millioner kroner i 2015 gikk om lag to tredjedeler til sivilt samfunn og forskning. 16 millioner kroner gikk til formidling av norske erfaringer og overføring av kompetanse til fire departementer i Angola: Petroleumsministeriet (1,3 mill.), fiskeriministeriet, energiministeriet og justis- og menneskerettighetsministeriet.
Situasjonen i Angola er utfordrende, og landet har svært svake institusjoner etter flere tiår med ødeleggende konflikt. Etter fredsslutningen i 2002 er antallet fattige i landet mer enn halvert. Angola-samarbeidet legger til grunn at styrket kompetanse i forvaltningen, i det sivile samfunn og i akademia vil bidra til redusert fattigdom gjennom en mer ansvarlig forvaltning av naturressursene, større åpenhet og sterkere folkelig kontroll.
I lys av lave oljepriser og økende press i økonomien har angolanske myndigheter gitt uttrykk for økt reformvilje. Samarbeidet om Olje for utvikling vil i så fall kunne bidra med nyttig kunnskap.
Olje for utvikling i Angola omfatter faglig rådgivning til petroleumsministeriet og støtte til det sivile samfunnet. I tillegg støttes relevant forskning. Samarbeidet bidrar til å øke innbyggernes mulighet til å stille krav om ansvarlig forvaltning og rettferdig fordeling. Programmets styrke er muligheten til å koble økt innsikt i oljesektoren med en dialog om åpenhet rundt inntektene og respekt for menneskerettighetene. I denne dialogen har norske myndigheter oppfordret Angola til å bli medlem av EITI (Extractive Industries Transparency International), et spørsmål som på ny er til aktiv vurdering.
Det tar tid å se resultater av bistand. Olje for utvikling har et langsiktig perspektiv, men er samtidig gjenstand for løpende og kritiske vurderinger. Risikoanalysen det refereres til er bestilt av Norad, som ett av flere innspill til hvordan bistanden kan forbedres.
Analysen og konklusjonen viser til kritiske forhold som er viktige for norske myndigheters videre vurderinger og oppfølging. Fra norsk side vil vi gjennom hele programperioden ha et søkelys på risiko og på at programmet skal bidra til positive og målbare resultater.
Det norske Petroleumstilsynet er en ny og viktig aktør i samarbeidet med Angola, og vil bistå myndighetene i arbeidet med å redusere risikoen for ulykker og begrense eventuelle konsekvenser for mennesker og miljø. Økt kunnskap om og beredskap når det gjelder miljørisiko ved oljevirksomheten offshore, er viktig for både dagens fiskeri og fremtidige generasjoner.
Når det gjelder informasjon om pengeflyten i petroleumssektoren, viser det angolanske finansministeriet større åpenhet enn for få år siden. Blant annet publiseres jevnlig data for produksjon og eksportvolum, fordelt på prosjekt, og det utarbeides jevnlige avstemningsrapporter til parlamentet om overføringene fra selskapene til staten. Det er imidlertid fortsatt behov for mer tilgjengelig og forståelig informasjon.