Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:479 (2015-2016)
Innlevert: 22.01.2016
Sendt: 25.01.2016
Besvart: 02.02.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil regjeringen sikre at ordningen med at gravide leger skal få slippe å gå vakter i siste trimester av graviditeten, en ordning som har vært praktisert i svært mange år av hensyn til mors og barns helse og som samtidig gjør at man kan forebygge unødvendige sykemeldinger, blir videreført?

Begrunnelse

Legeforeningen fikk ikke medhold av Arbeidsretten i saken som handler om at gravide leger i siste trimester av svangerskapet har rett til vaktfritak etter overenskomst A2 § 3.6.4 mellom Legeforeningen og Spekter. Målet med bestemmelsen har vært å beskytte gravide i siste trimester fra vaktarbeid. Med Arbeidsrettens dom vil man dessverre kunne risikere unødvendige sykmeldinger av gravide. Det må i slike tilfeller avklares mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker hvorvidt det er behov for en legeerklæring som dokumenterer behovet for vaktfritak. Dette vil klart føre til at gravide vanskeligere kan få vaktfritak, og at gravide slik føler seg tvunget til å ta vakter utover normalarbeidstid. Med et solid flertall av kvinnelige medisinerstudenter vil en slik regelendring gjøre det vanskeligere for de mange kvinnelige legene som i fremtiden vil jobbe i norsk helsevesen, og gjøre jobben mer risikofylt i graviditet. Det er etter spørsmålsstilleren syn en feil utvikling.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Spørsmålet om å legge til rette for at gravide på en forsvarlig måte kan delta i arbeidslivet så lenge som mulig er viktig. Den konkrete ordningen som er utgangspunktet for spørsmålet, og som det er uenighet om, er knyttet til en tariffavtale. Dette er en sak mellom to parter i arbeidslivet, og det er ikke riktig av meg å uttale meg om den eller den konkrete ordningen den omhandler.
Arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø gjelder naturligvis også for gravide arbeidstakere. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne og øvrige forutsetninger. Dersom arbeidstakers arbeidsevne reduseres, har arbeidsgiver en tilretteleggingsplikt i tråd med dette.
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstidsordningene skal være slik at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger.
Arbeidstakere har videre rett til å få redusert sin arbeidstid dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, og dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidstakere har på samme grunnlag rett til å bli fritatt for nattarbeid dersom nattarbeidet medfører en reell belastning for arbeidstakeren.
Det er også særlige bestemmelser i forskrifter som omhandler arbeid i situasjoner med fare for forplantningsskade. Disse reglene pålegger arbeidsgiver å unngå at gravide arbeidstakere utsettes for skadelig påvirkninger i arbeidsmiljøet. Dersom arbeidsmiljøet innebærer at det er fare for forplantningsskade så må arbeidsgiver iverksette nødvendige tiltak.