Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:487 (2015-2016)
Innlevert: 25.01.2016
Sendt: 26.01.2016
Besvart: 02.02.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): I anledning at Økokrim trakk anken i det som har fått navnet "Transocean-saken" har Riksadvokaten varslet en gransking av saken.
Vil justisministeren sette i gang en egen uavhengig gransking av forholdende rundt "Transocean-saken", som i tillegg til å vurdere Riksadvokatens rolle, vurderer om økonomiske rammer for Økokrim, samt lov og regelverk, sikrer at staten er godt nok skodd til å slå ned på skatteunndragelse fra flernasjonale selskaper?

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Jeg finner grunn til innledningsvis å presisere at det ikke tilligger justis- og beredskapsministeren å vurdere påtalemessige avgjørelser som er truffet i en enkeltsak.

Riksadvokaten har offentlig gitt uttrykk for at han vil foreta en grundig gjennomgang av denne straffesaken i et læringsperspektiv, og at det er nærliggende at Riksadvokat-embetet oppretter et eget utvalg for å foreta en slik evaluering.

Riksadvokaten opplyser at en slik gjennomgang også bør omfatte embetets egen rolle i saken, primært med sikte på å avdekke om det i kraft av å være overordnet Økokrim i straffesaksbehandlingen burde foretatt seg noe mer hva gjelder den lange saksbehandlingstiden. Riksadvokaten har, etter det som er opplyst derfra, i tråd med lovens ordning ikke truffet påtalevedtak i saken, og har heller ikke behandlet noen klage over tiltalen.

Det har tidligere vært gjennomført gransking i regi av offentlig oppnevnte utvalg i kun et fåtall straffesaker slik som Liland-saken (NOU 1996:15) og Fritz Moen-saken (NOU 2007:7). De nevnte utredningene har det til felles at utgangspunktet er alvorlige, uriktige domfellelser som med rette kan karakteriseres som justismord. Disse sakene har derfor en annen karakter.

Ut fra hva som i dag er kjent om Transocean-saken og det forhold at det er bebudet oppfølging fra riksadvokatens side, ser jeg ikke i dag behov for å initiere en særskilt gransking. Jeg avventer en nærmere orientering fra riksadvokaten om hvordan han konkret ser for seg at en slik gjennomgang kan skje. Når denne foreligger vil man ha et bedre grunnlag for å vurdere om det er behov for en eventuell bredere gjennomgang.

Når det gjelder spørsmålets del om Økokrims økonomiske rammer, vil jeg understreke at vi har behov for et tungt, nasjonalt fagmiljø som skal være spydspissen i innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det skal gjennomføres både en påtaleanalyse og en særorganutredning. Jeg forventer at disse utredningene vil belyse denne problems-tillingen ut fra litt forskjellige innfallsvinkler. Det er derfor verken nødvendig eller naturlig å starte ytterligere en gjennomgang alene for å vurdere Økokrims ressursbehov.

Lovarbeider er store og ressurskrevende prosesser som igangsettes etter konkret og nøye vurdering. Ut fra hva som i dag er kjent om Transocean-saken er det ikke riktig å konkludere mht. behovet for lovendringer og konkret hva slike eventuelt skal rette seg mot. Jeg er imidlertid åpen for å vurdere spørsmålet på nytt dersom det på et senere tidspunkt skulle fremkomme opplysninger eller vurderinger som gjør dette naturlig.

Ovennevnte spørsmål gjelder gransking av Transocean-saken. I mitt svar som ble oversendt Stortinget 02.02.2016, opplyses det at jeg avventer nærmere orientering fra riksadvokaten om hvordan han konkret ser for seg at en gjennomgang kan skje.

Tilleggssvar 3. februar 2016:

Riksadvokaten har i brev av 27.01.2016 henvendt seg til departementet vedrørende spørsmålet om gjennomgang av saken. Riksadvokatens brev er mottatt i departementet 01.02.2016 og lå til fordeling da svaret ble avgitt til Stortinget. Henvendelsen fra Riksadvokaten er nå under behandling i departementet.