Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:493 (2015-2016)
Innlevert: 26.01.2016
Sendt: 26.01.2016
Besvart: 05.02.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvilket tiltak har helseministeren satt i gang for å løse den akutte folkehelsekrisen luftforurensing i de store byene innebærer, hvilke resultater har disse tiltakene medført, og hvilke tiltak planlegges iverksatt for å unngå lignende situasjoner i fremtiden?

Begrunnelse

Luftforurensning i de store byene i Norge medfører en akutt risiko for sykdom og død blant de mest sårbare i samfunnet vårt. I Oslo, Bergen og flere andre byer blir det ofte meldt inn så stor fare for folks helse at det innskrenker deres bevegelighet i byrommet betraktelig og setter deres liv og helse i fare. Vi vet at luftforurensning kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft og særlig forverre situasjonen for dem som allerede er syke. Klimaministeren sa 20.01.6 til VG at det er satt inn strengere krav på nivået for luftforurensning. Samtidig rapporterer miljostatus.no at grenseverdiene satt av myndighetene overskrides hver vinter. Ifølge WHO sine retningslinjer, bør verdiene være enda lavere enn de målene regjeringen har satt, for å beskytte folks liv og helse. Det er regjeringen og helseministerens ansvar å påse at nasjonale mål og juridisk forpliktende grenseverdier overholdes. Det er vesentlig å etterspørre hvilke tiltak helseministeren har satt i gang for å møte den akutte folkehelsekrisen vi nå ser i de store byene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Luftkvaliteten i Norge har blitt gradvis forbedret i løpet av de siste 20 årene, som følge av bedre teknologier på kjøretøy, utslippskrav til vedovner samt iverksettelse av mange ulike tiltak. Det er imidlertid fortsatt problemer knyttet til noen komponenter, hovedsakelig svevestøv og nitrogendioksider (NO2). Norge sammen med andre nordiske land har generelt lavere nivåer av luftforurensning enn andre deler av Europa.
På kalde dager har vi noen ekstra utfordringer ved at det kan danne seg stabile luftlag over byer. I tillegg har tester utført av Statens vegvesen, på oppdrag av Samferdselsdepartementet, vist at utslippene fra kjøretøy i virkelig trafikk og kulde er betydelig høyere enn det avgasskravene tilsier. Dette gjelder spesielt utslipp av nitrogenoksider fra dieselmotorer. Dette sammen med økt utslipp i kulde fra vedfyring har bidratt til at vi i perioder har hatt mye luftforurensning i mange norske byer.
Norge, bl.a. ved Folkehelseinstituttet og Norsk institutt for luftforskning deltar aktivt i nasjonale- og internasjonale forskningsprosjekter. Dette vil bl.a. gi oss mer kunnskap om betydningen av lave nivåer og svært høye nivåer av luftforurensning, og gi oss bedre grunnlag for å iverksette kostnadseffektive tiltak.
Som Helse- og omsorgsminister har jeg et generelt ansvar for folkehelsepolitikken, herunder faktorer som bidrar til å fremme helse og forebygge sykdom. Det følger også av folkehelseloven at statlig myndigheter i sin virksomhet skal vurdere konsekvenser for befolkningens helse der det er relevant. Helse er dermed et ansvar som går på tvers av alle sektorer. Dette er en viktig prinsipp i folkehelsepolitikken at de som har virkemidler har ansvar. Helsemyndigheten har et spesielt ansvar for å ha oversikt over befolkningens helse, og faktorer som påvirker denne. Helsemyndigheten har videre et ansvar for å bidra til at andre sektorer ivaretar sitt ansvar med å fremme helse og forebygge sykdom.
Folkehelseinstituttet spiller en viktig rolle med å ha oversikt over hvilken sykdomsbyrde bl.a. luftforurensing utgjør. Instituttet deltar blant annet i Bedre byluft, et forum der mange av bykommunene deltar, bistår i utformingen av varslingsklasser til informasjon for befolkningen om akutte luftforurensningsforhold og helse, utarbeider luftkvalitetskriterier og bidrar i arbeidet med nye juridiske grenseverdier og i utformingen av nasjonale mål for luftforurensning.
Helsedirektoratet gir råd og veiledning til kommunene innen folkehelse som bl.a. omfatter miljørettet helsevern. Etter folkehelseloven skal kommunene bruke alle sine virkemidler i alle sektorer for å fremme og beskytte befolkningens helse. I er luftforurensing en folkehelse-utfordring i kommunen har kommunen plikt til å iverksette tiltak.
Klima- og miljødepartementet har det overordnede ansvaret for statlig politikk knyttet til forurensning, herunder luftkvaliteten. Kommunen er lokal forurensningsmyndighet, og er dermed blant annet tillagt ansvar for å overholde grenseverdiene i forurensningsforskriftens kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Nye grenseverdier for svevestøv er vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2016. Kommunen er ansvarlig for å utarbeide tiltaksplaner i samarbeid med anleggseier. Kommunene og øvrige anleggseiere skal ta i bruk virkemidlene de har til rådighet.
Samferdselsministeren har hatt møter med berørte bykommuner, der temaet blant annet har vært lavutslippssoner. Kommunene har blant annet hjemmel til å innføre lavutslippssoner som forbudsløsninger. Slike lavutslippssoner er etablert flere steder i Europa. Kommunene kan også innføre køprising, piggdekkgebyr, renhold av veier, midlertidig forbud mot bestemte grupper av kjøretøy, avvise skip på dager med akutt dårlig luftkvalitet der en kan påvise miljøeffekt av avvisningen og generelt føre en overordnet transportplanlegging som fremmer miljøvennlige løsninger. Konklusjonen fra møtene var blant annet at kommunene mangler hjemmel til å innføre lavutslippssoner som oblatløsning. Samferdselsdepartementet har derfor gitt Vegdirektoratet i oppdrag å forberede et lov- og forskriftsarbeid for lavutslippssoner, som tar utgangspunkt i piggdekkgebyrordningen.
Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet utreder muligheten for å legge teknisk til rette for miljødifferensiering gjennom AutoPass. Det er i dag hjemmel til å miljødifferensiere gjennom køprisingsregelverket, men det er ikke teknisk mulig. De utreder også muligheten til å samle det rettslige grunnlaget for trafikantbetaling i by i ett rettslig grunnlag. Det vil medføre at takstsystemet i en eksisterende bompengepakke/bypakke kan utformes langt mer fleksibelt ved at formålet med ordningen ikke så uttalt skal være finansiering. Dette betyr at takstene også kan miljødifferensieres.
Det arbeides for å utvikle muligheten for å tilby gratis kollektivtrafikk. Utkast til hjemmel for løyvemyndigheten til å kunne kreve at det brukes lav- eller nullutslippskjøretøy i drosjenæringen har vært på høring. Innføring av krav til å stille miljøkrav ved offentlige anskaffelser ved kjøretøy har vært på offentlig høring.
Virkemidler som fremmer kollektivtransport, sykkel og gange og samtidig begrenser bilbruk vil bidra til å bedre den lokale luftkvaliteten. Fra regjeringens side er satsingen på både jernbane, kollektivtransport og sykkel økt betydelig de siste årene. Areal- og transportplanlegging, statlige bymiljøavtaler og statlige belønningsordninger for kollektivtrafikk er viktige virkemidler for å redusere utfordringene med lokal luftkvalitet på sikt. NOX-komponenten i engangsavgiften har økt både i 2013 og 2014 under henvisning til at undersøkelser hadde vist at de faktiske utslippene var høyere enn verdiene som ble oppgitt i typegodkjenningen. Regjeringen har tilrettelagt for plug-in hybridbiler og har også opprettholdt avgiftsfordelene for elbiler.
Regjeringen er opptatt av problemstillingen, og er opptatt av et godt samarbeid med berørte kommuner og anleggseiere i det videre arbeidet.