Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:514 (2015-2016)
Innlevert: 02.02.2016
Sendt: 02.02.2016
Besvart: 09.02.2016 av olje- og energiminister Tord Lien

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hva vil statsråden foreta seg for at sørge for at lisenshaverne på Johan Castberg planlegger energiøsninger for for Johan Castberg som vil redusere klimagassutslippene til et minimum for dette feltet og for omkringliggende petroleumsutbygginger i Barentshavet?

Begrunnelse

Tirsdag 19. januar 2016 presenterte Statoil-sjef Eldar Sætre selskapets beslutning om å bygge ut Johan Castberg-feltet med et flytende produksjonsskip i kombinasjon med shuttle tanker(e) til et landanlegg for mellomlagring av olje. Estimert ferdigstillelse av prosjektet ble antydet å være år 2022.

Stortinget vedtok 11. juni 2015 [Innst. 382 S, med basis i prop. 114 S (2014-2015)], vedtak VI:

"Rettighetshaverne på Johan Sverdrup-feltet skal senest 2022 etablere en områdeløsning for kraft fra land som skal dekke hele kraftbehovet til feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh."

Klimaforliket, dette konkrete Stortingsvedtaket og internasjonale forpliktelser tilsier at fremtidige olje og gassutbygginger på norsk kontinentalsokkel vil måtte finne andre løsninger på petroleumsfeltenes kraftbehov enn bruk av lokal gassturbin og generatorer med fullt CO2-utslipp til atmosfære. Skal Norge redusere sine CO2 utslipp vil det ikke være tilfredsstillende at petroleumssektoren fortsetter med sine utslipp, i kombinasjon med betaling av CO2 avgifter. Utslippene særlig fra nye feltutbygginger må i størst mulig grad elimineres.

Detaljerte ingeniørløsninger for hvordan av kraftbehovet på Johan Castberg skal produseres vil forefinnes lenge før en PUD ferdigstilles og Stortinget inviteres til å ha en mening om utbyggingen av Johan Castberg. Det er grunn til å forvente at Johan Castbergs utbyggingsløsning må tilpasse seg de kravene som Stortinget har vedtatt knyttet til Johan Sverdrup, dvs. at kraftbehovet må dekkes uten vesentlige CO2 utslipp.

De tekniske løsninger som det arbeides med bør dekke ulike alternativer, inkludert en områdeløsning for lokal produksjon av elkraft, med CO2 deponering til et reservoar, gitt at strømkabel fra land kan vise seg krevende. En områdeløsning med et knutepunkt med lokalt gasskraftverk med CO2-deponi, vil kunne løse elektrifiseringen og kraftbehovet til produksjon og prosessering med mer for Johan Castberg, Alta, Gotha og eventuelt andre felt i det aktuelle området i Barentshavet.

Tord Lien (FrP)

Svar

Tord Lien: Rettighetshaverne i Castberg-tillatelsen har nylig besluttet å gå videre med en produksjonsskips-løsning for utbyggingen. Det er svært gledelig at selskapene har lykkes å redusere kostnadene med utbyggingen slik at framdrift i prosjektet opprettholdes på tross av den krevende nåværende situasjonen i næringen. Framdrift er viktig da Castberg-utbyggingen kommer til å skape betydelig aktivitet og mange arbeidsplasser i utbyggings- og driftsfasen.

Forutsigbarhet, langsiktighet og tilrettelegging for helhetsløsninger er avgjørende for at myndighetenes regulering av petroleumssektoren skal legge til rette for størst mulig inntekter til fellesskapet. Myndighetenes rolle er å sette slike rammer for virksomheten, herunder rammer som ivaretar hensynet til det ytre miljø. Innenfor disse rammene er det selskapene som utreder, planlegger og gjennomfører leting, utbygging og utvinning/drift.

Energiløsningen er et avgjørende element for drift av en felt og dermed for et hvert utbyggingsprosjekt. Det er også betydelige investeringer knyttet til energiløsningen, det kan være mange milliarder i forskjell mellom alternative løsninger for en konkret utbygging. De tekniske og økonomiske konsekvensene av en kraft fra land-løsning varierer derfor betydelig fra utbygging til utbygging. Gitt variasjonen i konsekvenser, er det derfor nødvendig å ta stilling til energiløsning, herunder spørsmålet om hensiktsmessigheten av en kraft fra land-løsning, ved behandlingen av den enkelte utbygging. Dette vil jeg også gjøre for Castberg-utbyggingen.

En bærebjelke i vår klimapolitikk er deltakelsen i EUs kvotesystem. CO2-utslippene fra petroleumsvirksomheten er omfattet av dette systemet. I tråd med prinsippet om kostnadseffektivitet i klimapolitikken sikrer kvotesystemet at utslippsreduksjonene finner sted i sektorer og land hvor kostnadene ved å redusere utslipp er lavest. Utslippseffekten gis av nivået på kvotetaket på europeisk nivå. Det prinsipielle grunnlaget for et kvotesystem er at de samlede utslippene er bestemt i kvoteperioden. Det betyr at reduserte utslipp under kvotetaket et sted innenfor systemet motsvares av økte utslipp et annet sted. En ambisiøs klimapolitikk må bidra til å redusere utslippene globalt. Dette innebærer blant annet at det må tas hensyn til konsekvensene av kvotesystemet. Stortinget har sluttet seg til at Norge skal søke å inngå en avtale med EU om felles oppfyllelse av vår forpliktelse. Dette vil innebære at Norge i kvotepliktig sektor vil bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 pst. sammenliknet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. Kvotepliktig sektor i Norge, herunder petroleumssektoren, vil oppfylle forpliktelsen sammen med bedrifter i EU-land.

Virksomheten på norsk sokkel er også underlagt klimarelaterte virkemidler utover kvoteplikten. Fakling (brenning) av gass er på norsk sokkel kun tillatt av sikkerhetsmessige grunner. De siste 25 årene har virksomheten vært pålagt en høy CO2-avgift. Selskapenes samlede kostnader, summen av kvotepris og CO2-avgift, ved å slippe ut ett tonn CO2 er nær 500 kroner. Av dette utgjør CO2-avgiften over 400 kroner. Energiløsningen for et felt behandles i forbindelse med plan for utbygging og drift. Samlet gjør dette at aktiviteten på sokkelen står overfor de sterkeste klimavirkemidlene i verden.

Denne høye kostnaden oljeselskapene står overfor når de slipper ut CO2 gir oljeselskapene en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. Dette har bidratt til at norsk olje og gass utvinnes energieffektivt og med relativt sett lave klimagassutslipp. Store utslipp, anslått til 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter årlig, er unngått fra norsk sokkel som følge av ulike tiltak. Det er brukt store ressurser fra storsamfunnet for å oppnå denne reduksjonen.

Energiforsyningsløsningen til en petroleumsinstallasjon på norsk sokkel behandles også i forbindelse med myndighetenes arbeid med en utbygging. Behandlingen skjer både i prosessen med konsekvensutredning og i den etterfølgende behandlingen av utbyggingsplanen. For alle nye feltutbygginger på norsk sokkel skal det legges fram en oversikt over energimengde og kostnader ved å benytte kraft fra land framfor å bruke gassturbiner. Dette for å sikre at kraft fra land blir valgt når det er hensiktsmessig. I tråd med klimaforliket forutsetter en løsning med kraft fra land at det er sikret utbygging av tilstrekkelig ny kraft eller at det framføres tilstrekkelig nytt nett slik at det ikke oppstår regionale ubalanser på utbyggingstidspunktet. Samtidig må naturmangfoldet og hensynet til tiltakskostnadene ivaretas. Dette vil jeg legge til grunn for Castberg-utbyggingen.

Prop. 114 S (2014-2015) inneholdt en status for olje- og gassnæringen. I proposisjonen opplyste jeg også om status for arbeidet med kraft fra land til Castberg-feltet:

"Muligheten for kraft fra land til Castberg har vært vurdert av rettighetshaverne i forbindelse med konseptstudiene for valg av utbyggingsløsning. Studiene viser at kraft fra land til Castberg er en svært kostbar og lite realistisk løsning for funnet. Det skyldes blant annet stor avstand til land og teknisk krevende forutsetninger. Det er også utfordringer knyttet til tilgangen på kraft i området".

Som ledd i de pågående studiene av utbyggingsløsningen fortsetter rettighetshaverne arbeidet med å vurdere energiforsyningen, herunder kraft fra land. Myndighetene følger dette arbeidet. Spørsmålet om kraftforsyning vil bli behandlet i forbindelse med myndighetenes oppfølging av utbyggingen, herunder i prosessen med konsekvensutredning og i den etterfølgende behandlingen av plan for utbygging og drift (PUD).

Det er verken produserende felt, funn under utbygging eller andre funn i planleggingsfasen i området rundt Castberg. Omkringliggende funn – som Alta og Gohta – må nærmere kartlegges og defineres geologisk før en eventuell utbygging kan planlegges. Det er stor forskjell i modenhet og tidsforløp mellom Castberg og Alta/Gotha slik at en samordnet utbygging ikke er realistisk.